Synd

Synd. Synd er lovbrudd. 1. Joh. 3, 4.

Der er tre slags synd:

1. Den ugudelige kan synde uten å kjenne dom i sin samvittighet. Hos ham er da synden blitt fullkommen og har født død. Dødens brodd er synden. 1. Kor. 15, 56, fra begynnelsen av er vi øm i vår samvittighet. Så snart vi gjør en overtredelse, merker vi straks disse brodde som stikker oss. Tar vi ikke noe hensyn til det, blir vi etterhvert ført mere og mere inn i døden, og til slutt er man helt død i synder og overtredelser. Da er synden blitt fullkommen og har født død. Jak. 1, 15. Hos Antikrist vil synden være helt fullkommen. Det er en person i hvem det bare bor synd. Derfor kalles han for syndens menneske (2. Tes. 2, 3) og fortapelsens sønn. Han kalles også for den lovløse. Han bryter alle love, og ophøier sig over alt som kalles Gud og helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud. 2. Tes. 2, 4.

2. Når jeg synder, revses jeg av Herren; ti den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar sig av. Hebr. 12, 6. Når jeg har falt i synd og blir tuktet av Herren, ydmyger jeg mig under hans veldige hånd og akter ikke Herrens tukt ringe, men tar imot den som den er, om det er aldri så hårdt, da blir Herrens tukt mig til frelse.

3. Salig det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd der ikke er svik. Sal. 32, 2. Når jeg lever et hellig og gudfryktig liv og jeg vil gjøre det gode av hele mitt hjerte, så ligger dog det onde mig for hånden, og jeg gjør endog det jeg hater. Rom. 7, 15. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere «jeg» som gjør det, men synden som bor i mig. Rom. 7, 20. Dette kan ikke tilregnes mig som synd; men så snart det kommer frem for min bevissthet at det er synd, døder jeg det ved Ånden, og jeg skal leve. Rom. 8, 13.