Synd

Synd.

Ti jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt. Rom. 7. 18. I vårt kjød bor intet godt, altså bare ondt, bare synd.

All denne synd kan deles i to: bevisst synd, og ubevisst synd. Bevisst synd blir tilregnet, ubevisst synd blir ikke tilregnet. Å ha synd, 1. Joh. 1, 8, er ikke det samme som å gjøre synd. Jesus blev gjort til synd, 2. Kor. 5. 21. Hebr. 9, 28; men han gjorde aldri synd. Joh. 8. 46. 1. Pet. 2, 22.

Gud bebreider ingen forat de har synd, heller ikke forat de ubevisst gjør synd, heller ikke forat de blir fristet til synd, tvertimot. Se Jak. 1, 12. Kun når man med fritt overlegg gjør synd, blir den tilregnet. 1. Joh. 3, 8.

Bevisst synd kommer frem som kjødets gjerninger som er åpenbare. Gal. 5, 19. D.v.s.: De er åpenbare for mitt sinn, jeg vet om dem, mitt sinn er med på dem. Jeg blir satt på valg, får to ting å velge mellem. Min lyst (synd) drager og lokker mig (mitt sinn), Jak. 1. 14, f. eks. til å være med på å misunne. Jeg ser misunnelsen på den ene side, tilfredshet med Guds anordning på den annen. Synd er inntrådt når mitt sinn går med på å misunne. Når lysten har undfanget, føder den synd. Jak. 1, 15. Når denne slags synd er fullmoden, (mangfoldig) føder den død. Jak. 1, 15. Rom. 6. 21—23. Ef. 2, 1—3. Jud. 12. vers. Bevisst synd skal avlegges. Kol. 3. 8. Hebr. 12, 1. 1. Pet. 2, 1.

Ubevisst synd kommer frem som legemets gjerninger, og de er ikke åpenbare for mitt sinn, derfor kan jeg heller ikke avlegge dem; de skal derimot dødes ved Ånden. Rom. 8. 13. Denslags synd er for mitt sinn skjult inntil den blir gjort, blir åpenbar. Ti hvad jeg gjør, vet jeg ikke. Rom. 7, 15. Det er ikke med denne synd som med bevisst synd (kjødets gjerninger) som er åpenbare på forhånd. Her er ikke tale om å bli satt på valg; ti jeg ser jo bare en ting. For å velge må det nødvendigvis være minst to ting. Jeg kan således ikke dømme om det jeg gjør før det er gjort, før det er kommet frem i lyset. Ubevisst synd gjør jeg til og med i lyset. — Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Rom. 7. 25. Derfor er det heller ingen fordømmelse. Rom. 8. 1. Slik mener også Paulus når han sier: Men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden som bor i mig. Rom. 7, 17. Det som ikke har passert mit sinn, slik at det står i forbindelse med noget fall i mitt sinn, tilregnes mig ikke som synd. — Derfor skal jeg heller ikke be om tilgivelse for slik synd, men dømme og forkaste den så fort jeg blir den var. Rom. 8. 13. Om vi har seier over all bevisst synd, er vi derfor ikke ferdig med all synd. Se 1. Kor. 4, 4. I Ap. gj. 23, 3—5 ser vi et tydelig eksempel på ubevisst synd i Paulus’s liv.

Det er forskjellig art av synd. Gjenstridighet er trolldomssynd, 1. Sam. 15, 23. Sammenlign Sauls synd, 1. Sam. 15, 9—19 og Davids synd, 2. Sam. 11 og 12 kap. Saul blev forkastet for sin synd. David fikk tilgivelse tiltross for at Davids synd i våre øine var grufull i forhold til Sauls synd.

Synd mot Menneskesønnen skal tilgives; synd mot den Hellig-ånd derimot skal ikke tilgives, Matt. 12. 31—32. Synd mot den Hellig-Ånd som her tales om, kan kun begåes av slike som har smakt Guds gode ord og den tilkommende verdens krefter. Hebr. 6, 4—6. De som har syndet mot den Hellig-Ånd, er forlatt av den og spør således aldri mer efter Gud, men er forherdet og overlatt til synd og fortapelse. 1. Joh. 5, 16.

Likesom det er synd å bryte Guds love, er det synd å bryte landets love f. eks. ved å unddra sig skatter og avgifter. Rom. 13. 1—7. Der er også synd mot naturen, f. eks. å forhindre barnefødsler. Man kan også synde mot sine brødre, f. eks. ved å herske over dem. Ingen synd blir uttatt ved åndens dåp eller blir ubevisst borte ved nogenslags velsignelse. All synd må bevisst avlegges, dødes, eller seires over, og det kan umulig skje uten ved lidelser i kjødet. 1. Pet. 4, 1. Filp. 3, 10. Har jeg lidt i kjødet, skal jeg akte mig ferdig med synden, så langt jeg har lidt ut, ikke lenger. Ved tro akter man sig død for synd. Rom. 6, 11.

Likesom man i krig seirer over fiender, så er det med seier over synd. Den blir ikke tilintetgjort; men, jeg blir seierherre, og kun ved å be og våke kan jeg fortsette å bli den seirende.

Det er også synd ikke å ta vare på sin høie stand. Jud. 5—6. vers. Det er også synd å ringeakte fattige eller rike, og konger og dem som er i høi verdighet i denne verden.