Langmodighet

Langmodighet. Guds ord nedbryter og opbygger. Det nedbryter det onde i oss, så der kan bli plass til det gode. Det nedbryter vreden, og gir i stedet plass for langmodighet og mildhet. Vi må først avkledes, før vi kan ikledes. Vi mennesker vil helst bare ikledes. Vi vil gjerne være i besiddelse av alle gode dyder, men vil ikke gi avkall på våre udyder. Men det er godt å vite at opbyggelsen skjer i samme grad som nedbrytelsen får virke i oss. Derfor i samme grad som vrede og hissighet nedbrytes, vokser langmodigheten. Vi har anledning til å lære av Guds langmodighet med oss. Han arbeider tidlig og sent for å fremstille oss hellige og ulastelige. Skal vi arbeide med sjele, må vi bruke den samme langmodighet. Det går ikke så fort å føre menneskene til rettferdighet. De er selvgode og gjenstridige, og det skal stor overbærenhet og langmodighet til for å føre dem frem. — Langmodighet er en av Åndens frukter. Gal. 5, 22. Det beviser at man ikke blir langmodig på én dag. Men ved stadig å leve i Ånden og holde alle sine onde tilbøieligheter på korset, blir man litt efter litt langmodig. Det står: Den langmodige er bedre enn en veldig helt. En helt er en som har utrettet noe som mennesker i almindelighet ikke kan utrette. Når et menneske er kommet så langt at det er blitt langmodig, da er det kommet lenger enn de fleste mennesker kommer. Man har da i lang tid aktet sig korsfestet med Kristus, og har på den måte fått seier over sig selv. Ved at ens eget liv er gått til grunne, er Guds liv, og dermed også langmodighet, vokset frem. Et sådant menneske er bedre enn en veldig helt.