Langmodighet

Langmodighet. Akt vår Herres langmodighet for frelse. Synden henger hårdt fast ved oss, derfor skal der tid til å bli seierherre over den; og hvor det tar tid, trenges langmodighet. Derfor er Gud langmodig mot oss. Hadde han ikke vært det, var vi for lenge siden blitt forkastet uten å bli frelst fra vår dårlighet.

Når vi ikke kjemper for å avlegge synden, bruker vi ikke Guds langmodighet til frelse, men til stadig å få tilgivelse for alt hvad man ikke akter å frelses fra. Guds langmodighet er mig da forgjeves. Langmodighet er en Åndens frukt som vi tilegner oss ved å hengi oss til å lyde Gud og holde kjødet korsfestet. Vi trenger også til å være langmodig mot andre, derfor blir vi formanet til å iklede oss langmodighet. Kol. 3, 12—13. «Så I tåler hverandre». Altså, hvor det gjelder å tåle og finne sig i andres onde behandling, der må jeg være langmodig. Hvis jeg ikke det er, vil de vi har med å gjøre, bli fristet til å opgi det hele. Men når de ser at vi ikke gir op med dem, får de lyst til å forsøke en gang til, og det kan bli dem til frelse. Ved å tjene vil vi finne ut hvor stor langmodighet vi har, og dette er gavnlig; ti Gud viser oss da våre mangler, just fordi han vil gi oss mer av sin langmodighet.

Når Gud har vært så veldig langmodig med oss, så er det ikke formeget om vi resten av vårt liv er langmodige med alle, selv med de dårligste. Ved å minnes Guds godhet mot oss, kan vi lettere bære over med hverandre.