Bibelens guddommelige opprinnelse

Bibelens guddommelige oprinnelse.

Det sjette bevis for bibelens guddommelige oprinnelse og autoritet er de personer som er imot den, og de personer som forkaster den. Undertiden når et menneske sier til mig: «Jeg tror bibelen er Guds Ord», føler jeg likesom jeg skulde svare: «Det er jeg glad for du gjør.» Det at et menneske lever så nær Gud, kjenner Gud så godt og tror at han er forfatteren av denne bok, er en bekreftelse for min egen tro. Og når et annet menneske sier til mig: «Jeg tror ikke bibelen er Guds Ord», føler jeg næsten som jeg skulde svare: «Jeg er nærmest glad for at du ikke gjør det.» Når et menneske som lever så langt fra Gud og kjenner så litet til ham, tviler på at bibelen er Guds Ord, bekrefter det snarere min tro derpå. Naturligvis menes ikke dermed at enhver som gir sig ut for å tro på bibelen, er bedre enn den som tviler på den, men der menes, at når du treffer en mann, som helt har overgitt sin vilje til Gud, som lever et forsakende liv i gudhengivenhet og næstekjærlighet, i ydmyghet og bønn, vil du i ethvert sådant tilfelle ha funnet et menneske som er fullt overbevist om, at bibelen er Guds Ord. En undtagelse herfra finnes ikke.

Treffer du på den annen side et menneske som nekter eller vedblivende tviler på at bibelen er Guds Ord, vil du i ethvert sådant tilfelle finne en mann som enten følger sine lyster, sitt pengebegjær, sin egen vilje eller stolthet. Med andre ord: de som lever nærmest Gud og kjenner Gud best, vil med én munn si at bibelen er Guds Ord. De som fornekter den, er de som lever lengst borte fra ham. Hvilke skal vi tro?

Sett at vi fant et manuskript som blev gitt ut for å være av Oliver Wendell Holmes, og der blev diskutert meget herom, og meningene var delte, hvorvidt O. W. H. hadde skrevet det eller ei. Man overgav det til kritikere til avgjørelse, menn som alle hadde levet nær O. W. H., hadde kjent ham særlig og var inne i hele hans liv og tankesett, og de sa alle at det stammet fra ham. De som tvilte, var alle slike som hadde levet ham på avstand, ukjent med hans liv og tanker. Hvem vilde du tro? Det er just hvad der passer på bibelen. De som lever Gud nærmest, som kjenner hans tanker nærmest, utbryter alle med en stemme: Bibelen er Guds verk! De som nekter eller tviler derpå, er de som lever lengst borte fra ham. Hvilke vil du tro? Men det er ikke det hele. Jo nærmere mennesket kommer Gud, desto sterkere blir hans tro på at bibelen er Guds Ord, og jo lengere mennesket kommer bort fra Gud, desto mer fylles det med tvil. Det er en almindelig erfaring at mennesker som både er skeptikere og syndere, mister all tvil ved blot simpelt å opgi sitt syndige liv.

Er der nogen som kjenner et tilfelle av den motsatte slags, hvor et menneske var en troende og en synder, og ved å opgi sine synder mistet han sin tro? På den annen side hender det at mennesker som engang hadde en fast og klar tro på bibelen som Guds Ord, ved å bli innviklet i synd og verdslighet også blir fylt med tvil. Min erfaring i de senere år har ført det med sig, at når mennesker sier til mig, at de holder på å bli vantro, spør jeg dem om hvad de har gjort, og bekjennelsen av en eller annen synd følger ofte en sådan uttalelse om vantro. Hvor er bibelens festning? Det rene, lykkelige, kjærlige, hellige hjem. Hvor er vantroens festning? Forlystelsesstedene, spillesalen, veddeløpsbanen og de dårlige steder. Dersom en mann går inn i et utskjenkningslokale, legger en bibel på disken og ber om et glass whisky, vilde man bli høilig forbauset, fordi der var en sådan motsigelse i hans handlinger. Men dersom en mann går inn og legger en eller annen skeptisk eller vanhellig bok på disken og forlanger et glass whisky, vilde det ikke forundre nogen. Der var ingen motsigelse heri, det var just slik man ventet det. Bibelen og whisky passer ikke godt sammen, men vantro og whisky forenes utmerket.