Frekkhet

Frekkhet.

Frekkheten ligner frimodigheten; men den er falsk. Den er likeså ond som frimodigheten er god. Den er likeså overflødig som frimodigheten er uundværlig. Den er likeså utekkelig og motbydelig som frimodigheten er elskelig. Den er likeså skadelig som frimodigheten er gavnlig. Den er likeså vanskelig å få fravristet sin eiermann som det er vanskelig å få bibragt dem frimodighet som mangler sådan. Måtte dog begge dele lykkes! Gud hjelpe os alle. —

Den frekke kneiser. Hans nakke er stiv og øinene høie. Han gir sig i sitt overmot gjerne ikast med det han ikke kan makte; og naar det mislykkes, er hans åsyn like freidig.

Der mangler ikke på tillidsfullhet, derfor er den så lik frimodigheten. Men det beklagelige er, at man forlater sig på sig selv istedetfor på Herren.

Frekkheten er likeså overmodig som frimodigheten er grundfestet i ydmyghet.

«En ugudelig mann gjør sitt åsyn frekt; men den opriktige gjør sine veie faste». Ord. 21, 29.

På den ene side har vi frekkhet, freidighet, åpenmundethet, hykleri og lyst til å stikke sig frem, prekesyke og herskesyke, men på den annen side unddragelse, menneskefrykt, forsagthet og motløshet.

Nu gjelder det om ikke å være så bange for den ene grøftekant at man stuper utfor den annen!