To måter å ta det på

To måter å ta det på.

Urettferdigheten tar overhaand. Matt. 24, 12. Det er ingen vei forbi. Jesus har forutsagt det. Det er en kjensgjerning.

Men når du nu ser dette, at én broder gjør slik og en annen sådan, urettferdighet her og urettferdighet der — hvorledes virker da dette på dig? Hvorledes tar du det? Hvad tenker du da?

Der er to stikk motsatte måter å ta dette på. De fleste tar det bakvendt, idet de tar anstøt, blir grum i sind, og blir selv trett av å gjøre det gode, trett av å kjempe, og blir endelig lunkne og kolde. Man spør da gjerne hvem man skal tro på, som om man ikke visste at man burde tro på Gud. Ti selv om Guds folk er urettferdige og upaalitelige og troløse, så er dog Gud sanddru og trofast! Lovet være hans hellige navn!

Den eneste riktige og gode og gavnlige måte å ta det på, er denne: Min broder er urettferdig. Nei, se så ilde det er! Det skal jeg passe mig for å gjøre maken til; og hele mitt indre kommer i kok for å passe på selv å være rettferdig til det yderste.

Mine brødre er lunkne, slappe og trege. Dette kan aldri gå an; og mitt indre kommer i brann, så jeg blir dobbelt så nidkjær som før og roper av strupen for å vekke alle som vekkes kan.

Mine brødre gjør for lite. Så får da jeg se til at det ikke går samme vei med mig, men heller gjøre ekstra meget for så langt som mulig å bøte på samt motvirke dette.

Jeg har intet å klage over! Det er intet tap for mig! Ti jo mer jeg elsker og tjener, desto bedre for mig både i tid og evighet! Der er intet anstøt for dem som elsker å gjøre det gode. Der er intet tap for dem! Bare vinding på alle deres veie, i alle tilfeller.