Paaskestevnet
er over, og Guds naade er like ny. I det aar kong Usias døde, satt Herren paa sin høit ophøiede trone. Naar alle vore høitider og vore gjerninger er tilende, er Herren like frisk og sterk til fortsættende at gjøre sine gjerninger.
Som et bitte litet ledd med i det store og hele var derfor ogsaa dette vort korte samvær. Emnet var nu som før: Kamp, strid, kors og død over alt kjød; seier over synd; falske profeter, som ikke er Kristi tjenere, men som dyrker sin egen buk. Lidelser her, herlighet der osv.
Ja i sandhet er Ordet om korset en Guds kraft for os som tror. Det er en Jerusalems mur for hans folk, og indenfor disse mure frydet hele stevnet sig i Aandens enhet, som det sømmer sig i de helliges samfund, hvor brødre bor tilsammen, og hvor velsignelsen er forordnet.
I Bergen hadde venner fra Vestlandet stevne. De sendte os telegram med hilsen. Likesaa mottok vi telegram fra Maaløy og Mehavn. Hjertelig tak for disse kjærlige hilsener.
Nu venter vi da paa pinsestevnet. Maa Gud fremdeles gi naade og kraft til dette velsignelsesrike arbeide, som nu gaar sin naturlige seiersgang imøte, rolig og sikkert efter Aandens love. Men bare i ly av kors, kors, kors over alt kjød og alle kjødelige.