Guds nåde skal ikke være forgjeves

Guds nåde skal ikke være forgjeves.

Judas skriver, at de ugudelige forvender vår Guds nåde til skamløshet. Å forvende en ting, er å bruke den feil, å benytte sig av den mot dens hensigt. Slik gjør de ugudelige med vår Guds nåde. De elsker sine lyster høiere enn Gud, og lever etter dem, og ber Gud om nåde og tilgivelse, og på den måten fortsetter de. De forvender Guds nåde. Slike bør man ikke la høre om Guds nåde; men om Guds hevn og dom over all synd og ugudelighet, inntil de lærer å skamme sig over sine gjerninger og sørge å grete over sin nød, Jak. 4, 9. Da er nåden for dem. Ti Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Tit. 2, 11. Dens hensigt er å hjelpe mig ut fra det jeg trenger nåde for, og ikke bare å tilgi mig, for så å fortsette i det samme. Hvis jeg vil det, da forvender jeg nåden. Jeg bruker den feil, til å skjule min skamløshet. Guds nåde er til frelse, til å optukte oss til å leve gudelig i den nærværende onde verden. La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskund og finne nåde til hjelp i rette tid. Når mitt eneste begjær og min eneste trang er å bli hjulpet ut av min dårlige tilstand, da kan jeg trede frem med frimodighet, hvordan jeg enn har det, og hvor mørkt det enn ser ut; ti der hvor synden er stor, er nåden enda større, og der hvor nøden er stor, er hjelpen enda større, Rom. 5, 20. Hvad skal vi da si? Skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større? Ja, slik tar de ugudelige det. De forvender det. De fortsetter i sin dårlige færd, med sin vrede, hidsighet, utålmodighet og havesyke, det som Jesus Kristus ga sitt dyre blod for å løskjøpe oss fra, 1. Pet. 1, 18—19. Og så fortrøster de sig til, uten å sørge over sin stilling, at Gud er nådig og miskundelig. Men det være langt derifra, at det menes slik. Hvorledes skulde vi kunne fortsette med det som vi får rikelig kraft og hjelp til å avstå fra. Paulus sier: «Av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke været forgjæves.» 1. Kor. 15, 10. Hvis ikke nåden blir mig til frelse ut fra min dårlige færd, da er nåden mot mig forgjæves. I den gamle pakt hadde de loven. Den stillet bare krav, og ydet ingen hjelp, så de kunde holde den; men de blev grundig overbevist om sin uduelighet og synd. Jesus kom full av nåde og sandhet, Joh. 1. 14.

Han kom med hjelpen, og gjorde det mulig for oss å opfylde lovens krav, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter ånden. Det er når vi er grundig overbevist om vår uduelighet, og når vi kjenner vår nød og sørger og gråter, at Guds nåde får gjort sitt verk med oss.