Dom - fordømmelse

Dom — fordømmelse.

Fordømmelse er forkastelse av personen, fortapelse. Dom, derimot, er kun forkastelse av synden som henger fast ved personen, og det netop forat personen ikke skal bli forkastet, fordømt. Fordømmelsen er altså å avslå hjelp, mens man ved dom bydes hjelp. Derfor sier også David: «La dine domme hjelpe mig.» Ps. 119, 175. Og Paulus sier: «Men når vi dømmes, da revses vi av Herren forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» 1. Kor. 11, 32. «Så er der da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.» Rom. 8, 1. Men der er i massevis av dom for alle dem som er i ham! Derfor kan også Peter si: «Ti det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus . . . med oss . . .» 1. Pet. 4, 17. Således sier heller ikke Hebr. brevet at vi bare er kommet til høitidsskaren, til mellemmannen, og til oversprengningens blod, men også til Dommeren. Hebr. 12, 22—24. Hvormeget dom er der inneni oss og iblandt oss? Just så meget som der er lys, livsens lys. «Ti dette er dommen, at lyset er kommet til verden.» Joh. 3, 19. Hvert nytt lys angående livet, er en ny dom. Å hate dom er å hate lys. Å utelukke dom er å utelukke lys. Å si at man aldri blir dømt er å si at man aldri mottar nytt lys. Dom nu i nådens tid er til frelse for enhver som gir dommen medhold, og betyr altså det stikk motsatte av fordømmelse!!!

Hvem blir fordømt? I. De som har hørt evangeliet, og ikke vil ta imot det. II. De som tror på det, men ikke vil bekjenne Jesus Kristus for menneskene. III. De som har mottatt det og bekjenner sin tro, men ikke av hjertet tilgir alle sine medmennesker. IV. Sådanne som ved å spotte den Hellig-Ånd er blitt aldeles forstenet. —