Befeste kall og utvelgelse

februar 1929

Befeste kald og utvælgelse.

Derfor, brødre, læg end mer vinn paa at gjøre eders kald og utvælgelse fast. 2. Pet. 1, 10.

Ethvert menneske har sit specielle kald og sin særskilte utvælgelse. Likesom der er mange lemmer paa det samme legeme, saaledes er der ogsaa mange kald inden det samme legeme. Men alle kan de vokse op til hodet — Kristus. En tjenestegut paa landet kan likesaa snart vokse op til hodet som en biskop i byen, og en tjenestepike likesaa hurtig som husfruen. Det kommer bare an paa troens lydighet. Men nu gjælder det at faa klare linjer ad hvilken vei vi skal kunne faa befestet vort kald og vor utvælgelse. Vi maa vel alle være enig i, at Jesus ogsaa i dette stykke var Mesteren, av hvem vi har at lære.

«La dette sind være i eder, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse ikke aktet det for et rov at være Gud lik, men av sig selv ga avkald derpaa og tok en tjeners skikkelse paa sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin færd var fundet som et menneske, fornedret han sig selv, saa han blev lydig indtil døden, ja korsets død. Derfor har Gud høit ophøiet ham, og git ham det navn, som er over alt navn.» Filp. 2, 5—9.

Veien til befestelse av kald og utvælgelse gaar altsaa gjennem selvfornedrelse. I hvilken stand og stilling man end befinder sig, saa gaar det an at fornedre sig. Alt stræb opover tjener altsaa til at ødelægge Guds verk. Det er ikke farlig at bli sunget ned paa et møte, slik som den bedende missionær John Nelson Hyde blev det av uforstandige mennesker. Han blot taug, denne Guds mand, og naar flere blev nidkjære over, at han blev behandlet saa slet, da bare undskyldte han det de hadde gjort mot ham. Heller ikke er det noget at trakte efter at bli leder av en forsamling, dersom jeg paa bedste maate kan befeste mit kald og min utvælgelse ved at sitte nederst. Vor sak er det at gaa lavt ned. Guds sak blir det i sin tid at ophøie. Alle Guds tjenere har forstaat hemmeligheten ved at gaa ned. Paulus sier: «Men hvad der var mig en vinding, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap. Ja, jeg akter i sandhet alt for tap, fordi kundskapen om Kristus Jesus, Min Herre, er saa meget mer værd.» Filp. 3, 7 og 8. Hermed slaar apostelen fast, at al anden kundskap var til hinder for kundskapen om Kristus Jesus. Hvor klodset høres det da ikke ut, naar man fra predikestolen saa smukt og indflettende faar fortalt sine tilhørere om alle sine eksamener. Vi trenger eksamen i at lyde og tro, i at gaa ned, i at glemme det som er bak. Naar Gud saa omsider ophøier, da sker det paa hans egen underlige maate forat gjøre de som tykkes sig at være noget, tilskamme. Dette gjør han gjennem alle tider og alle slekter. Jesu moder var ringe i sine egne øine, og hun hadde ogsaa lagt merke til Guds vei med de hovmodige. Dette kan vi se av hendes egne uttalelser: «Herren har seet til sin tjenerindes ringhet; ti se fra nu av skal alle slekter prise mig salig. Han gjorde et vældig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sit hjertes tanker, han stødte stormænd fra deres høisæter og ophøiede de smaa; hungrige mættet han med gode gaver, og rikmænd lot han gaa bort med tomme hænder». Lukas 1. kap. Atter bevis paa, at kald og utvælgelse gaar gjennem selvfornedrelse. «Han leder de saktmodige i det som ret er, og lærer de saktmodige sin vei.» Salm. 25, 9. «Ydmyghet gaar forut for ære.» Ord. 15, 33. Jesus gik helt ned til jordens lavere dele. Just derfor prises hans navn blandt de mest forkomne, ti hans velsignede aand er virksom blandt dem.

Hebr. 12, 3. Gi akt paa ham som taalmodig har lidt en slik motsigelse av syndere (D.v.s. av folkets øverster, deres yppersteprest og prester samt alle de andre, som hørte paa disse sine ledere, eller rettere sagt vildledere).

Hvor dette Kristus liv aapenbares i kjød, maa det igjen lide motsigelse av syndere. Men ogsaa dette medvirker til at befeste kald og utvælgelse; ti tiden kommer, da Herren vender op og ned, og ned op, saa det ansete blir ringeaktet og det ringeaktede anset. Saa de med forfærdelse ser hen til ham som de har gjennemstunget.