Dom

Dom. Og dette er dommen at lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket fremfor lyset. Slik var det dengang, og slik er det nu!! Men likesom enhver ting har to sider, så også denne. Lyset har man forsåvidt intet imot; men lysets krav hater man. Lysets krav virker alltid dom over mitt gamle menneske, og jo mer jeg da erkjenner dommen, dessto mer fremgang. Der er ikke fremgang på annen måte enn å gi akt på sig selv og i ydmyghet bøie sig under Guds domme. Ti det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus, og Guds hus er vi. Derfor gjelder det å komme i rett forhold til Gud og hans ord, så vi kan være i den tilstand at dommene kan ha frelse til resultat. Vi er først kommet i den rette tilstand, når man i ånd og sannhet kan si: I mig det er i mitt kjød, bor intet godt. Først da kan man akte alt sitt eget forbannet. Og da er det ikke så vanskelig å forbli i Guds domme.