Veien til fred

Veien til fred.

Når Kristi død er virksom i oss, vil også Kristi liv åpenbares i oss. Han skal være den ypperste i vårt liv. Vi skal si «ja» til hans vilje. Jesus sa «ja» til Guds vilje, — hele Guds fylde tok bolig i Kristus. Vi vet at Gud er uendelig — over alt. Guds godhet er uten begrensning, han er stor og veldig. Om vi kunne slå våre arme om Gud og så trykke Guds fylde inn i oss. Kristus er Gud åpenbart i kjød (1. Tim. 3, 16) blandt menneskene. Han har all makt i himmelen og på jorden.

Kol. 2, 2—3 Paulus strider for menighetene i Kollose og Laodikea, forat deres hjerter må knyttes sammen i kjærlighet og nå frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskapen om Guds hemmelighet, det er Kristus, i hvem alle visdommens og kunnskapens skatte er skjult tilstede. Nu gjelder det for oss å bli delaktig i den herlighet Paulus var kommen for å åpenbare, den vidunderlige herlighet «Kristus i eder». Kol. 1, 27, Ef. 3, 1, 6, 7. Kol. 2, 9, 10.

Vi er tatt ut fra synden og verden og er blitt delaktig i Kristi herlighet, plantet inn i legemet. Paulus led, forat denne herlighet skulde bli åpenbart, nemlig: hedningene medarvinger. —

Guds vilje og mål med oss er, at vi skal bli likedannet med hans sønn. Rom. 8, 29. Vi skal gå inn i det mål av fylde Gud har satt for oss. Våre egne mål er så små, — vi drømmer oss inn i ting. Vi skulde opgi våre mål og slå oss sammen med Gud, — være som leret i pottemakerens hånd, la ham få gjøre hvad han vil med oss, rom. 8, 17.

Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham. Det var Guds vilje ved ham å forlike alle ting med sig selv, ved hans korses blod. Jesus kom foraktet, elendig (Es. 53) for å gjøre forlikelse i alt. Vi som fordum var fremmede og fiender av sindelag er nu forlikte ved hans korses blod. Har vi merket i vårt liv, at han har gjort fred? Har vi mottatt frelse? På korset fordømtes alt som var i disharmoni med Gud. Vi er delaktig deri. Blodet er for synden, — korset for synderen. Et praktisk eksempel: Hvis vi har vært heftige eller sagt et ondt ord, er vår fred borte. Men da har vi to ting å gjøre: komme til korset og blodet. Gud peker på denne feil: Du har talt ondt til nogen. Jeg sier «Ja». Gud har åpenbart det for mig ved sitt lys. Synden blir da renset bort ved blodet. Baktalelsen er renset bort. Men nu står jeg der som forbryteren. Hvordan går det så med mig? Jeg skal på korset — dø fra denne feil, fra baktalelsen, heftigheten. Da kommer freden. Ps. 85, 11. Merk her: rettferdighet og fred. Når han renser mig fra all urettferdighet, har blodet og korset gjort sin gjerning, og freden vil strømme inn over oss ved troen på det fullbragte verk. Det er herlig, når Gud peker på feil i vårt liv, da møtes rettferdighet og fred. Det gjelder å ordne alt, så fred kan kysse dig, og at du griper hans rettferdighet i tro. Kristus vår fred. Ef. 2, 14. Fred med Gud og Guds fred. To slags fred. En sjel kan ha fred med Gud, men når vi får selve Gudsfreden, da får vi en fred som floden.