Stevnereferat: Høst 1929 - Oslo

Stevnet i Oslo 29. september d. a.

Det er nu ca. 20 år siden br. Thorleif Hansen satt oppe i Rosteds gate nr. 12 med en liten flokk omkring sig og holdt bibeltimer. Stuen var liten og luften somoftest trykkende; men vennene var glad for å få komme sammen. Br. Thorleif Hansen hadde en viss evne til å kunne holde bibelske forelesninger, og da han selv var en nidkjær og rettferdig mann, som ikke sparte sig selv, så har også hans arbeide båret rike frukter. Br. Hansen gikk hjem til Gud 28. juli 1919 — kun 27 år gammel. Hans omsorg for vennene i Oslo var stor, ja rørende, og mange minnes ham ennu idag med takk til Gud for hvad han var for dem. Br. Hansen og Skiaker var de første brødre i Oslo, som min bror Aksel Smith kom i berøring med. De satt gjerne bak skjermen i Universitetsgaten 11, mens tannlæge A. S. hadde patienter i stolen. Men når der så var en ledig stund, kom de frem og drøftet Guds Ord sammen. Jeg var selv derinne en gang og så hvorledes de tok det. Nu er alle disse tre kjære brødre hjemme hos Herren; men deres arbeide lever videre.

For ca. 3 à 4 år siden kjøpte vi Vogts gate 35, hvor der var en hestestall i bakgården. Denne blev innredet til møtesal og rummet ca. 80 mennesker. Men Gud var med i arbeidet, der blev fler og fler mennesker. Man begynte å holde friluftsmøter på Rolløkken og i Birkelunden. En masse mennesker fikk høre Ordet om korset. Der kom til flere meget begavede musikalske brødre, så musikken blev utmerket, iveren tiltok og masserne stod stille og hørte, endog regnet kunde falle på dem. Nu ihøst, da mørket falt på, kunde enkelte unge gutter holde noget uro der oppe på Rolløkken; men flere av disse kom siden og bekjente sin brøde og sa at ordet hadde virket på dem. Br. Aslaksen har nu i lengere tid vært i Oslo og talt i Brogaten 24 og i Søilesalen. Folk har strømmet til, og mange er blitt grepet av at det går an å seire over synden ved daglig å ta op korset og ved å stride troens gode strid. Forholdene tvang oss til å få et større lokale, hvor folk kunde få høre. Rent tilfeldig fikk vi så et lokale i Idrettens hus i 3. etasje. En meget pen sal, som rummer ca. 500 mennesker. I denne sal var vi så samlet lørdag 28. og søndag 29. ds. Vi var alle glade, fordi Gud i årenes løp hadde vært med oss, fra den ringe begynnelse inntil dette nu. Vi akter ved Guds nåde fremdeles å gå nedover og bli ennu ringere i våre egne øine, så Herren fremdeles må kunne få velsigne oss. Må anta der var samlet 300 a 400 mennesker, hvorav mange var fremmede for oss. Vi skal nu ha dette lokale hver søndag — hele dagen — og hver onsdag fra kl. 7 aften. Husk dette, om du skulde komme til Oslo. Leien for ett år er fastsatt til kr. 3600,00. Det er ikke så litet, men ved Guds nåde og hjelp skal det gå. Det bedste ved det hele er at vi har en sådan masse prester iblandt oss, d.v.s. slike som er overført fra mørket til hans underfulde lys. Og alle er enige om at kjødet med dets lyster og begjær skal være på korset. En følge av dette er igjen at Abrahams velsignelse og forgjettelse får råde iblandt oss. Vistnok er der en og annen som nøler med å tro på denne død for synd og fra synd, men deres makt er forliten til å kunne få gjort nogen nevneverdig skade, og de fleste nykommere forstår også litt efter litt, at det er best å holde sig i ro, hvad kjødet angår, da det ikke fører frem til målet for vår tro, sjelens frelse.

Så vil vi da anbefale møtene i Oslo i Guds hånd. Han som begynte dette verk i det små, han vil selv føre det fremad og fullende det.