Glemsomhet

Glemsomhet.

«Han kommer ihu at vi er støv». Ps. 103, 14. Vi glemmer ofte at våre medmennesker er støv, og forventer derfor for meget av dem. Følgen av dette er at vi blir skuffet over dem eller urimelig vred på dem. Ved å ha erindret at de var støv, kunde vi lett ha undgått disse feil. —

«Kom Jesus Kristus ihu!» 2. Tim. 2, 8. Det er beklagelig at vi endog kan glemme ham, og den vei han har vandret! Ved å huske på ham, vilde vi altid ha trøst og håp!

«I har glemt den formaning der taler til eder som til børn: Min sønn! akt ikke Herrens tugt ringe, og bli ikke motløs når du revses av ham; ti den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar sig av.» Hebr. 12, 5 og 6. Ja hvem er det vel som husker dette når han blir hudstrøket? Når han får 40 slag på ett nær over rygg-tavlen? Hukommelse kan være bra nok i almindelig forstand; men der har den så meget mindre å si som det dreier sig om mindre værdier. Men å bevare Ordet i sitt hjerte så man «husker» det, når det trenges, det er nok ganske anderledes viktig!!!

«Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre!» Hebr. 13, 16. Tenk — det kan man også glemme! Glemme at man har noget å gjøre godt med! Og glemme at der finnes nogen som trenger noget godt! Man glemmer sig rent bort, og husker ikke i farten på at der eksisterer flere mennesker i verden! Man ser jo i massevis på gater og i lokaler; men man kommer likesom ikke ihu at de er til!!! Ja, dårlig hukommelse er en slem ting. —

Den som ikke vokser i all dyd «han har glemt renselsen fra sine fordums synder». 2. Pet. 1, 9. Tenk — dette kan vi også glemme! Det er svært til glemsomhet!!! glemme at vi var skyldig til død og fortapelse! Glemme at vi idetheletatt har vært borte ifra Gud. Vi husker ikke annet enn vi har vært omvendt bestandig. Gud gi oss alle en bedre ihukommelse av alt det som er verd å huske. Det onde som folk har gjort oss, det kan vi gjerne glemme. Om nogen troløse sjele sa martyren Ignatius: «Gid jeg ikke kom deres navne ihu!»

Jesus sa flere ganger til jøderne: «Har aldri lest hvad der står skrevet i eders lov?» De hadde nok lest det, og det mangfoldige ganger også; ja, de kunde det antagelig ord-rett utenat! Men de hadde ikke bevaret det i sitt hjerte, slik at de i det givne øieblikk og i den givne situasjon kom det ihu. —