Diotrefes og Demetrius

Diotrefes.

Han vilde gjerne være førstemann iblandt dem. Det er en slem ting; ti da nødes man til å gjøre ondt enten man vil eller ei. Man maa da stå sådanne imot som Gud har ført eller vil føre videre frem. Hvis nogen er gitt megen visdom og nåde så han synes å være førstemann i sandhet, saa gjelder det da for Diotrefes som helst selv vil være førstemann å motarbeide dette paa alle måter. Han setter ut ondt rykte og baktaler vedkommende med onde ord, og finder på klagepunkter mot ham, og avgjør endelig at man ikke må motta vedkommende i forsamlingen. Ja, saa vidt gikk Diotrefes i sin ondskap — i sin iver, for å være førstemann — at han støtte gudfryktige sjele ut av menigheten ene og alene fordi de mottok andre som hadde fått meget av Gud, fordi de i all opriktighets og sandhets navn hadde tillatt sig å holde fast ved at det var meget velsignet å høre dem.

Hvad skal man si til sådant??? Mon hvorledes det er med Diotrefes idag? Hans legem er nok borte; men hans tanker og gjerninger — hans sindelag — det har nok funnet rum i flere, ogsaa i vore dage. Nøiaktig således blir der gjort idag!!! Man blir ikke bare utstøtt når man er altfor ond; men også når man er altfor god!

Lederne burde våke over at den enkelte blev så stor som mulig i Kristus Jesus. Det vilde bevise lederens egen sande storhet og godhet. Men nu våker man med Diotrefes’ sindelag over at ingen skal bli for stor, så der kunde bli fare for at han i menneskets øine skulde synes større enn ham selv, likesom man våker over at ingen i forsamlingen må erkjende nogen annen Herrens tjener å være stor. Nei, kun deres Diotrefes skal være stor.

Kjenner du nogen sådan Diotrefes idag? Jeg kjenner mange av dem. Hvem støter ut og forkaster menn med Demetrius’s troskap og sinnelag idag? Jo, det gjør Diotrefes. Han vil gjerne gjelde for å være førstemann, derfor er han bange for at den gudfryktige Demetrius, der dog har ført så mange til et rikere liv i Gud, av mengden skal bli ansett for å være førstemann, det han saa gjerne selv vil være. Av samme årsak søker man med all kraft å få omstyrtet Demetrius. Han beskyldes for å ha falsk lære, en annen ånd osv. Dette er godt nok at innbille den uvidende masse. Men Diotrefes selv vet nok den egentlige grunn. Han er ikke uskyldig, når han av avvind bruker kjødelige våben.

Hvad skal vi gjøre med dette? Vi skal gjøre akkurat som apostelen Johannes sier i sitt 3je brev, vi skal «minde om hans gjerninger.» Ingen personsanseelse! Frem i lyset med alt!!! Det er vort motto. Ha intet med mørkets ufruktbare gjerninger å gjøre, men revs dem heller! Alt som åpenbares er lys! Ef. 5, 11 og 13.

Alle som har det travelt med å baktale og utelukke mennesker som vil leve helt for Gud — hvad påskudd de enn finner på — de følger i Diotrefes fotspor.

Demetrius.

3. Joh. 12.

Demetrius var, i motsetning til Diotrefes, en tindrende klar stjerne, uten svik! Ham gir Johannes det enestående gode og eiendommelige skudsmål, at han foruten det gode vidnesbyrd som Johannes (som kun talte sandhet) og andre måtte gi ham — så fikk han ros av sandheten selv! Hvad vil det si? Sandheten har vel ingen mund som den kan rose nogen med. Det vil si at han i «tykt og tyndt» levet sandheten; han levet og virket i Kristi sindelag, efter åndens love — slik at når man leste i Bibelen om hvorledes man burde leve og vandre, så var dette just slik som Demetrius gjorde i alle dele. Således fikk han ros av sandheten selv.

I motsetning til Diotrefes, vilde Demetrius helst motta og høre nogen som hadde mere av Gud enn han selv hadde, forat han selv og alle kunde få best mulig næring. Det var ham likegyldig om han blev sittende øverst eller midterst eller nederst, når bare alle kunde få mest mulig av Gud.

Velsignede sindelag! Velsignede Demetrius! I ham var der ikke rum hverken for herskesyke, prekesyke, havesyke eller partiskhet! Han hadde intet å frykte, intet å miste, intet av sit eget å ta vare på eller forsvare. Just derfor behøvet han ikke å utelukke nogen. Han lot sig gjerne si, prøvet alt og beholdt det gode.

Har du nogen gang i ditt liv møtt nogen sådan som Demetrius? Jeg har. Lovet være Gud!!!

Ak, hvor den almindelige predikantvirksomhet dog (åndelig talt) er en stor dårskap! Man stræver med å innbyde andre til å begynne på den vei, hvorpå man forlengst selv har stanset op! —