Gibeonittenes list

Gibeoniternes list.

Det gjelder inntagelsen av landet. Man holder på dermed. Jeriko var beseiret. Likeså Ai. Tilbake var mange fiender som ikke var beseiret. Deriblandt var innbyggerne i Gibeon. Disse fikk Josva ikke utryddet, da de ved list lurte ham, således at han lovet dem å få leve. Siden, da han opdaget listen, syntes han ikke at han kunde røre dem.

Alt dette er skrevet oss til forbillede og rettledning. 1. Kor. 10, 6 og 11. Derfor blir spørsmålet hvad nu dette tilsvarer i vår kamp mot synden. De over 600 000 mann som slet ikke kom inn i landet, men som var blitt frelst ut fra Egypten, tilsvarer den store skare som omvender sig til Gud og som dør med syndernes forlatelse, i troen på sin frelser, men som ikke har fått seier over synden. 4. Mos. 14, 19 og 20. De blir tilgitt sin vantro og sin dårlighet.

De to menn, Josva og Kaleb, som var de to eneste voksne menn der blev frelst ut fra Egypten, som også hadde tro for å innta Kana’ans land og som virkelig kom inn i det — tilsvarer de få blandt alle dem som omvender sig til Gud, som søker seier over synden og som får det.

De fleste er ikke med på denne kamp. Den har de opgitt for lenge siden. Det går nu som det gikk den gang. Der var yderst få som hadde den tillid til Gud, at han vilde gi dem seier over alle disse forfærdelige fiender. Resten pakket sammen for godt, de opga denne kamp. Desforuten hatet de Josva og Kaleb fordi disse hadde slik tro. 4. mos. 14, 10.

De aller fleste slår sig tilro med å få tilgivelse for sin synd. Men der var en annen ånd i Josva og Kaleb; de trodde på seier over alle fiender, over all synd, og de var nu mitt oppe i denne kamp.

Jeriko var faldt! En eller annen synd avlagt!

Ai var faldt! En annen synd avlagt for bestandig! Den var gjort til en evindelig grusdynge! Josva 8, 28. Takk og lov og pris! Gibeoniterne — altså noe tredje slags synd — de fikk ved list lov til å leve midt iblandt dem!

Just slik er det i våre dager også. En hel del Gibeoniter har fått lov til å leve, de har vunnet hevd, de er godkjendte, og nu er det derfor meget vanskelig å rokke dem. Dog, det er netop derfor vi har fått dette avsnitt i Bibelen, forat ikke vi også skal la oss lure av nogen Gibeoniter — av nogen eneste slags av alle syndens mangfoldige utslag og forgreninger.

Vi behøver ikke å la oss lure! Lovet være Gud! Høilovet være hans hellige navn!!! Intet fredsforbund med nogensomhelst slags Gibeoniter! I Herrens navn skal de til pers! På korset — er deres faste, en gang for alle bestemte plass. Der er de alle, i og ved Kristi legeme, blitt til en evindelig grusdynge. Og der — på korset, ved tro — er det at alle utslag og detaljer av syndens væsen i oss skal bli til intet!!!

Slike Gibeoniter som i vore dager har fått leve midt i de helliges forsamlinger, det er ikke berusende drikke, tobakk, åpenbart hor og lignende — men sådant som: smiger, beilen til alt stort i menneskers øine; til veltalenhet, anseelse i verden, til pengesterke og musikalske personer; likeså pengetiggeri til Guds sak, havesyke og vellevnet, utenpåsmurt ydmyghet og kjærlighet, all hygge efter kjødet, og alt partivæsen.

Alle disse byer skulde ha været gjort til en evindelig grusdynge, og alle dets konger skulde ha vært hengt! Josva 8, 28 og 29. Lovet være Gud som gir enhver villig og trofast sjel nåde nok til å henge og brenne alt dette!!!

Men istedetfor å gjøre så, lar man i allmindelighet alt dette leve, stikk mot Guds ord!

Lederne og predikantene har godkjent alt dette. Hvorfor??? Av hvilken grund?

Ad I. Les vers 6, 9 og 22. «Vi er kommet fra et langt bortliggende land.» Hvad vil det si? Jo, de er så langt borte at der ingen fare er for oss. Å ha fiender så langt borte gjør oss ingen skade. Det har ingen praktisk betydning. Deres utslitte sekker, revnede lærflasker, utslitte sko, utslitte klær, og deres tørre, smuldrede brød — var tydelige bevis for hvor såre langt borte deres land lå, ja det var det femdobbelte bevis for hvor aldeles ufarlige de var!

Denne list er gjennemført i de «frie» forsamlinger i vårt land ved den lære og mening at «syndelegemet er uttatt.» Altså alt som heter synd — alle Gibeoniter — er såre langt borte!!! Jo, jeg takker! Jeg tenker deres land er langt, langt bortliggende!

Ved å la sig innbilde sådant, går man fint i fellen. Hvad blir så resultatet? Jo, når læren sier at alt fra min side er rent, og jeg så smigrer for min næste f. eks., så kan jeg ikke dømme dette, jeg er avskåret fra det. Det kan ikke røres; ti syndelegemet er jo efter teorien uttatt, slik at alt det som er tilbake er rent som guld, akkurat sådan som det bør være. Altså: Denne gibeoniten — smiger — og mange andre med den, de får leve videre, vers 21.

Ad II. Les vers 8, 21, 23 og 27. Ja, tenk — man har bruk for dem, disse forbandede Gibeoniter, til tjeneste i menigheten, som tjenere for Guds hus, for Herrens alter!

Når man smigrer og smiler ekstra, ja bukker og skraper for de rike og veltalende og musikalske — så liker de sig godt, da vinder man dem, da får man mange vektige slanter til Guds sak, da blir det en storslagen forsamling, da blir der nok glimrende taler som folk kan like å høre på, da får man fin musikk som kan trekke både fine folk og mange folk på møtene, ja da går Guds sak veldig frem!!! Ikke sandt? Jo, så forteller man oss. Således tenker man når man lar sig dåre.

Men nu er kunsten ikke å la sig dåre, ikke å la sig innbilde at man har bruk for dem, hverken til vedhuggere eller til vannbærere! Har vi virkelig bruk for dem? Nei, lovet være Herren! Vi har ingensomhelst bruk for dem. Hvorledes skulde vi ha bruk for noget som Herren har befalet oss å ødelegge!? — vers 24.

Nei, forbandet være det altsammen, bort fra vår midte! En evig grusdynge være Gibeons lodd og del! Trenger man da ikke å søke efter penger til Guds sak? Nei, ikke efter et eneste øre! Trenger man ikke å bukke litt ekstra for å vinde en riktig musikalsk mann til leder av musikken? Nei, ingen ekstra nikking eller bukking, ikke een eneste bevægelse. Takk og lov og pris.

Men ved å gå smilende omkring, så blid som en lerke, ved å gjøre sig riktig elskværdig og søt, så kunde man da bidra til at folk fikk lyst til kristendommen, lyst til å komme på våre møter. Det kunde da vel være nyttig for å fremme Guds rike? Nei, vekk med alle maskene! Vekk med alle forfængelige anstrengelser, som blot er for å samle til «jeg» og «mig» og «mitt».

Vi trenger ingen gibeoniter! Haleluja! Alle våre kilder er i ham! Noe annet har vi ikke behov for å søke. Hans bekk er alltid full av vann! Høilovet være hans hellige navn!!!

Men å danne menighet og innskrive medlemmer, det kunde man vel ha bruk for? Det vilde vel være nyttig, for bedre å holde mest mulig sammen — til Guds ære? Nei, min kjære venn, de gibeoniterne har nok lurt dig godt. Til Guds ære? Jo, jeg takker! Nei, til egen ære, min venn. Da kan du telle medlemmer, og rose dig av deres antall o.s.v.

Ad III. Les vers 14 og 15. Stikk mot Guds befaling om å utrydde alle landets innbyggere, enten de bodde nær ved eller langt borte, enten de vilde hjelpe til eller ei, tilsa Josva gibeoniterne at han vilde la dem leve. Nu var det engang gjort — «derfor kan vi nu ikke røre dem.» vers 19.

Ja det bør enhver forstå: Der skal meget til, for å opta kampen mot noget som er blitt tillatt av de øverste, og som har vunnet hevd! Hvem synes vel nu han tør driste sig til å røre ved alle disse gibeoniter?

Lovet være Gud, at der i Norges land findes flere som har mot dertil! Ja en hel liten skare! Haleluja!!! Der blir flere og flere som blir trett av dette forbund med gibeoniterne, og som ryster det av sig. Tak og lov og pris! Vårt motto er: Gibeon skal ved Guds nåde bli til en evindelig grusdynge, likesåvel som Ai er blitt det! Op på korset med alt kjød!!!

Det er mer enn nok at Josva blev lurt, om ikke vi også — som har fått dette til advarsel — skal la oss lure!

Gud er god! Ære være hans navn! Amen.

Hvorav kommer det at man blir skuffet? Man håper og ønsker noe annet enn det som Gud lar komme. Når man blir skuffet, er man ikke i troens hvile.

Ja, endog ukyskhet og hor er man uberørt av i denne hvile; ti i hvilen savner man intet. Grunden til at man lar øinene og tankene løpe omkring, bortfaller derfor — og dermed bortfaller også foranledningene til at begjærligheten opvekkes.

Hvile i Gud utelukker all synd.

Korsfæstet med Kristus, er hvilestedet, hvilestillingen.

Troesnagler holder oss fast der.