Hender det at et menneske ved Guds godhet og kjærlighet lar sig drage til bod, saa tror han fra nu av uten betenkning, at han ikke ved nogen øvelse eller gjerning kan behage Gud lettere og bedre enn ved kjærlighet. Han venner sig til aa gjøre alt hvad han gjør av kjærlighet til Gud, aa bære alt hvad han maa lide av kjærlighet for Guds skyld. Ved denne kjærlighet blir den bitreste smerte søt, de vanskeligste forhold gode, de mindste gjerninger store og guddommelige.