Kjærligheten.

Jesus lot sig føde ind i menneskeslekten, og som menneskesøn fordømte han synden i kjødet, idet han hver time, hvert sekund, fornektet sin egen vilje, og banet os derved en vei ut fra synden.

Paa dette kjender vi kjærligheten, at han satte sit liv til for os. 1. Joh. 3, 16.

Gud har ogsaa git os et legeme, og det er hans attraa, at vi ved legemet skal gjøre hans vilje.

Om vi nu bringer Gud baade det ene og det andet offer, det være sig av hvilkensomhelst slags, saa behager det ikke ham, hvis vi ikke først selv har lagt os som offer paa hans alter. Ofrer vi os selv, og forblir som offer paa hans alter, da kommer vi til at bringe ham det ene offer efter det andet, som behager ham.

Jesus siger: Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg satte mit liv til. Joh. 10, 17.

Ogsaa vi er skyldige at sætte livet til for brødrene. 1. Joh. 3, 16.

Vi er skyldige til at la vort blod flyte, at la vor livskraft uttømmes for brødrene! Gjør vi dette? Enhver faar prøve sig selv!

Kjære sjæl, kræv ikke at andre skal tjene dig paa alle mulige maater! Gaa du selv avsted og tjen andre, men gaa ikke utenom veien. Ban dig vei igjennem dit eget kjød, da blir du til gavn for dine brødre.

Man hører saa ofte: La os elske hverandre! Ja, la os elske hverandre i gjerning og sandhet, men ikke med ord og tunge!

Jesus elsket os ikke med ord, men ved saa kraftige kjendsgjerninger at de skal lovprises igjennem evigheten lang.

Det er meget letvindt at elske med ord og tunge, det er letvindt at gi nogen gaver, at besøke nogen syke; ti for den slags kjærlighet behøver man ikke at sætte livet til. Nei, paa den maaten kan man bjerge sit liv! Man kan faa ros og hæderlig omtale for sin gjerning.

La sand kjærlighet raade iblandt os, saa vi taaler hverandre, og tilgir hverandre. Gjem ikke paa det onde! Se 1. Kor. 13, 5.

La os elske sandheten, selv om den rammer os dypt inde i hjertet. La os takke og prise Gud inderlig, fordi nogen elsker os saa høit at de orker at si os sandheten. David siger: «La en retfærdig slaa mig i kjærlighet og tukte mig! For saadan hovedolje vægrer mit hode sig ikke! Varer det ved, saa er min bøn imot hines ondskap.» Sal. 141, 5.