Tanker

Tale om kristendom bringer ingen fred. Tale om andres mange feil bringer smerte. Haardhet bringer bitterhet, hvis produkt er erstatning for egen tapt fred, der ofte maa søkes tilbake gjennem mange taarer.

Let snak og verdslig skjæmt for at gaa for at være vittig og morsom og behage andres kjød bringer aandsforlatthet; og ved den indre slaphet blir man berøvet al sand ytre daad for vor Herre og Frelser. At le over andres daarskap er at nyte den i sit eget kjød.

Jo, mer vrede flyter ut fra mennesket, desto større forraad vil han faa derav til sit indre. Uvendlige tanker mot andre er som gribber, der fører ens sjæl hen paa mørke steder. Tvetydig tale viser et billede av tvetydig hjerte. Letsindig behandling av hellige ting er at behandle sin egen sjæl med daarskap. Kjød, som ikke fornektes bringer nydelsessyke tanker; hvis ende er en fordærvet vilje og en fortapt sjæl. Daarlig handler den mand mot sig selv, som lar andre ting fortrænge Guds kjærlighet! La altid retfærdighetens maalesnor først gaa over egen sjæl; la ingen finde trøst i, at ikke du er bedre. Det er bedre at gaa blottet for alt gjennem livet, end at mange ting skal pine en sjæl. Det bringer en ikke nærmere Gud; det binder derimot ens tanker og hjerte til disse ting og hindrer ens gudsfrygt. At grave dypt i noget utenfor Gud er at føre sin sjæl bort fra Gud og hen til disse ting. Mange ønsker bringer skuffelser og megen misnøie. Den som faar sine forventninger fra Gud blir altid tilfredsstillet i overmaal.

Daarlig næring gir avkræftet og væk kristendom, og den, som ikke utøser til andre, hans brønd skal uttørres. At kaste bort tid og leilighet er at berøve sig selv glæde og herlighet og berøve andre kjærlighet. At formindske bøn er at sky Gud; men forøket bøn er inderlig samfund.