Kraft til at tjene og stride.
Betingelserne for at motta den Helligaand er i korthet følgende: 1) Al bevisst synd maa fjernes og 2) en sikker tro paa at Jesu blod borttar lysten til at synde. Det at falde i bevisst synd, skulde være en undtagelse og ikke som noget, der ofte hænder. En tredje betingelse for at faa den Helligaand er absolut lydighet mot det lys du har. Du maa i alle ting gjøre det som du vet er ret og hengi dig til at ville gjøre Guds vilje saa langt som du vet den. Dette sisste er av stor vigtighet. Du kan ta imot den Helligaand i tro ifølge Herrens ord i Luk. 11, 13. Alle disse betingelser kan du opfylde med din vilje. Du kan ta dette skridt idag, og betragte det, som en avgjort sak med Gud. Du kan si til Herren nu: «Jeg vil fjerne bevisst synd fra mit liv; jeg vil tro at dit blod renser mit hjerte, saa jeg ikke længer elsker synden; jeg vil gjøre, hvad som er ret, saa langt som jeg ser det; jeg vil hengi mig til at gjøre din vilje, O, Gud! Jeg tar imot den Helligaand nu, i tro, i min aand til at fylde mig og veilede mig.» Det maa staa som en avgjort sak, hvori du ikke maa la dig rokke. Dette er at motta personen den Helligaand. En hører ofte at de som har mottat den Helligaand og som en tid har vandret med Gud kan si: «Jeg har ingen kraft til at tjene, jeg ser at jeg trænger en fylde av den Helligaand for at bli dygtiggjort til Herrens arbeide. Hvordan opveier du dette? Jo, ved at ta det samme skridt som jeg før har nævnt; men i en meget større og dypere mening. Naar den Helligaand tar bolig i dit indre, saa levendegjøres din samvittighet, og du maa være varsom saa du ikke undertrykker hans røst. Der er intet som svækker den Helligaands arbeide i dig, som det at gjøre imot hans stemme, gjøre imot det, som du vet er ret. Jo mer du praktiserer det at gjøre hvad du vet er ret, jo mer dygtig blir du til at skjelne mellem ret og galt. Derfor maa jeg spørre alle, som ønsker at bli fyldt av Aanden: «Er du tro mot det lys du har, og lydig mot Guds røst i dit indre? Hvis du har vanskelig for at forstaa hans stemme, kan du ganske enkelt vælge det som er ret. Guds vilje er ret og retfærdighet. Hvis du mener at den Helligaand skulde minde dig om hver liten ting i dagens løp, vilde du bli en maskine og ikke en person med guddommelig intelligens. I særskilte tilfælder minder Guds Aand specielt og leder en; men i det daglige liv vandrer du i tro og med den av Gud oplyste forstand. Du vandrer den like vei og dine sanser vil ved bruken bli opøvet til fuldkomment at skjelne mellem godt og ondt. Dette er en vigtig betingelse for at bli fyldt av aanden. En anden ting som ogsaa er meget vigtig: Du maa overlate til Gud at bestemme din tjeneste slik at du blir likesaa fornøiet om din tjeneste blir skjult, som om den blir aapenbar. De fleste vil ha aandens fylde for at bli populær. Er ikke motivet rent, vil du ikke opnaa nogen fylde.
Jeg vil i al enkelthet vidne om min egen erfaring, hvorledes jeg blev iført kraft fra Gud til at tjene. For at klargjøre det for dig, vil jeg nævne de forskjellige trin:
1) Overgivelse til Gud, og seier over synd som en følge derav; dette varte en tid, da kom 2) bestemt mottagelse av den Helligaand med den medfølgende fred, glæde o.s.v. Men ingen kraft til at overbevise! En tid efter blev der nødrop i mit indre efter denne kraft. Førend jeg gaar videre, vi jeg bemerke, at du maa tro, at denne kraft er for dig personlig. Jeg kastet bort 3 aar til at læse bøker om de forskjellige, som eiet denne kraft, uten at det gik op for mig at ogsaa jeg kunde faa den. Jeg hadde ønsket at eie den; men paa grund av vantro ikke trængt ind for at faa den. Da jeg forstod at det ogsaa maatte være for mig, kastet jeg bøkerne og alle forut fattede meninger tilside og sa: «Jeg vil gaa til Herren!» Fra den tid tillot jeg ikke en tanke i den motsatte retning at komme ind, men trængte mig ind i Gud, indtil nøden i mit hjerte blev saa stor, at jeg sa til ham, at han kunde ta alt andet fra mig, hvis jeg bare kunde faa dette ene. Det varte en stund førend jeg kom der, at jeg kunde si dette til Gud; men saa fik ogsaa min egen vilje slik et kraftig støt dengang, at jeg aldrig siden har hat saa haard en kamp for at seire over den. Jeg kunde si til Gud, at han kunde gjøre akkurat, hvad han vilde med mig, hvis jeg bare kunde faa en saadan kraft. Jeg ønsket den saadan som Peter fik den paa pinsedag. Jeg saa, at han traadte frem for folket med en overbevisende magt; netop dette var det jeg ønsket. Naar jeg skulde vidne om Herren var jeg nervøs og optat med mig selv, og følgen var at jeg ingen magt hadde til at overbevise. Jeg ropte til Gud: «Jeg maa ha den frigjørelse, som Peter erfarte paa pinsedagen.
Det er det samme hvad de kristne kalder det; enten det kaldes daab eller fylde; gi mig det blot! Jeg ropte til Gud, indtil alle menneskelige meninger, hvilke jeg i denne tid hørte nok av, forsvandt for mig, og en dyp fred fyldte mig, og med den fuld visshet om, at Gud vilde i sin tid gi mig, hvad jeg bad ham om. Jeg lærte at vente paa Guds løfter. Jeg hadde forvisningen i mit indre og jeg fortsatte saaledes ganske rolig med mit sedvanlige arbeide, altid ventende paa at nu vilde det komme. Men jeg blev haardt prøvet. Alting synes at bli værre istedetfor bedre, hvilket jeg egentlig hadde ventet det skulde bli. Det saa ut som om, jeg hadde mistet alt det jeg hadde før. Det blev værre for mig at tale paa bibeltimerne og alt syntes at bli stadig mer elendig med mig.
En dag blev det aapenbart, at mit eget «jeg» var meget fremtrædende i arbeidet, og at jeg arbeidet hovedsagelig i egen kraft. Denne avsløring var isandhet haard for mig, og jeg maatte i ydmyghet trænge ind for at bli renset i Jesu blod. Det var dette dyrebare Jesu blod, som renset hjertet, saa det fik hat til synden, det var ogsaa dette blod, som gjorde at jeg fik den Helligaand med fred og glæde; nu maatte jeg ogsaa gaa dit med dette energiske «jeget», som altid vilde frem. Da var det at rom. 6, 11 blev levende for mig, og jeg forstod meningen med, at vort gamle menneske er korsfæstet med Kristus. — Efter dette hengik der nogle uker, og den sak var opgjort. Jeg ventet fremdeles! Pludselig en dag hørte jeg en stemme i mit indre si: «Hvis jeg bønhører dig, er du da villig til at bli upopulær? Bli foragtet?»
Det hadde jeg ikke tænkt mig! Men jeg svarte: «Ja, jeg vil.» Det næste spørsmaal var dette: «Vilde du søke den Helligaands fylde, hvis det tilsynelatende blev en skuffelse for dig. istedetfor en succes? dette var noget nyt! Jeg trodde det bare maatte være alt mulig skjønt og godt! men jeg sa at jeg var villig til at bli et utskud for alle, hvis det var Guds vilje. Tilsidst kom et tredje spørsmaal: «Er du villig til at bli fyldt uten at erfare noget ekstra». Jeg trodde at alle maatte erfare noget ekstra, naar de blev fyldt av Aanden. Hvorledes kan jeg vite, at jeg har det, uten at erfare det? «Er du villig til at vandre i tro paa mit ord uten at erfare noget underlig?» «Ja». Disse tre ting spurte Gud mig om; og jeg ventet fremdeles. Etpar uker efter gav Gud mig endel lys over sit ord. Jeg læste: I skulde ikke se vind og ikke se regn og dog skal denne dal fyldes med vand. — 2 Kong. 3, 17. Ikke se! Ja, jeg gaar med paa det! Jeg skal intet se; men min bibelklasse, alle de andre, skal bli fyldt. Saa kom den morgen Gud svarte mig. Det kom pludselig; jeg kjendte i min aand at det kom. Guds ord blev lys levende for mig. jeg kjendte Kristus som en person og jeg kunde merke, at naar jeg talte paa møterne, var det en kraft som fyldte mig, saa at sjælene blev overbeviste om synd og kom i nød. Naar jeg bad syntes det som om Gud hørte og svarte, førend jeg talte, og alle baand, som før bandt mig, de løsnet, saa jeg merket, at jeg var fuldstændig fri. Der var en slik kraft paa møterne, at saasnart sjælene kom ind, kom de i syndenød. Fra den tid blev hele arbeidet drevet paa en anden maate! Istedetfor den træge aand, som før hadde hersket i møterne og som gjorde arbeidet saa tungt, var der nu blit liv og frihet, saa vi allesammen kappedes om at prise Herren. Alle blev aktive og inden længe var de bedende mænd og kvinder ute paa gater og stræder for at vinde sjæle for Kristus! Al sund fylde driver i retning av at samle til Kristus! — —
Er du villig til at la Gud fjerne alt i dig, som hindrer ham i at fuldføre hans planer med dig?