Tiden

april 1916

Tiden.

Før verdens skapelse eksisterte ikke tiden. Gud levet i evigheten paa en maate som vi forstaar litet av. Med skapelsen begyndte tiden, og alt blev lagt ind under dens magt. Gud har lagt alle skapninger under en langsom veksts lov. Tænk paa den lange tid det tar for et barn at bli mand i legeme og sind. I lærdom, i visdom, i forretning, i haandverk, i politik, avhænger paa en eller anden maate alt av taalmodighet og utholdenhet. Alt trænger tid.

Netop det samme gjælder religionen. Der kan ikke være nogen omgang med en hellig Gud, intet samfund mellem himmel og jord, ingen kraft til andre sjæles frelse, medmindre megen tid sættes tilside for det. Likesom det er nødvendig for et barn at spise og lære noget hver dag gjennem lange aar, saa avhænger naadens liv heltut av den tid menneskene er villige til at gi til det dag for dag.

Menighetens tjener (minister) er utpekt av Gud til at undervise og hjælpe dem, som er optat med livets almindelige kald, han maa finde tid og bruke den ret til det aandelige livs vedligehold og vekst. Han kan ikke gjøre dette medmindre han selv har en levende erfaring om et liv i bøn. Hans høieste kald er ikke at præke, men det er en daglig kultiveren av gudslivet, og at være et vidne om hvad Herren lærer ham og utdanner i ham.

Var det ikke saa med Herren Jesus? Hvorfor maatte han, som ikke hadde nogen synd at bekjende, undertiden tilbringe hele natten i bøn til Gud? Fordi det guddommelige liv maatte styrkes i omgang med Faderen. Hans erfaring om et liv i hvilket han tok tid til omgang med Gud har sat ham istand til at gi os del i dette liv.

O at hver vilde forstaa at han har faat sin tid av Gud og for Gud! Gud maa ha det første og det bedste av din tid til samfund med ham selv. Uten dette har din præken og dit arbeide liten kraft. Her paa jorden kan jeg bruke min tid til de penger eller den lærdom jeg kan faa i bytte for den. Herrens tjener kan bytte sin tid om i guddommelig kraft og de aandelige velsignelser, som kommer fra himmelen. Dette og intet andet, gjør ham til en Guds mand, og bevirker at hans tale blir i aands og krafts bevis.