Guds husholdere

Guds husholdere.

Saaledes agte man os som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter! Forøvrigt kræves det av husholdere at de maa findes tro. 1 Kor. 4, 1—2.

Det er Guds sag at gi, vor at forvalte. Enhver naade, ethvert lys er betroet skat av Guds husholdnings rigdom, som det er git os ansvar for. I denne naade og dette lys skal vi utføre vort aandelige arbeide med troskap. Hvis vi forstaar denne vor stilling som husholdere over hvad Guds er, saa vil vi forstaa meningen med skriftens mangfoldige formaninger om arbeide og virksomhet; som ellers staar i fuldstændig strid med mange andre ord om at vi intet kan og at Gud intet venter eller vil ha av mennesket. Kundskapens nøkle til forstaaelse av disse motstridende ord ligger i Rom. 11, 35. Eller hvem gav ham noget først, saa han skulde faa vederlag igjen? Ingen kan gi ham noget først, men hvad vi gir ham er kun det vi først har faat av ham og som vi er husholdere over. Ti av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

Det er som husholdere vi ærer eller vanærer Gud. Vor husholdning bestemmer om Gud skal faa sit igjen med renter eller om det skal bli død kapital. Det er et haardt arbeide for Guds aand at faa et menneske til at gaa fallit paa alt sit eget. Men det er et haardere arbeide at faa det til med troskap at forvalte hvad Guds er. Det vil helst ta imot og ta imot uten at høre om noget ansvar for det mottagne. Det vil som fraadser og dranker nyte Guds husholdnings rigdom istedet for at arbeide og tjene i den. Men just heri bedrager det sig; ti Gud er i dette en saare streng herre. Han som gjør jordens rikmænd ansvarlige for deres rustede guld og mølædte gods, vil visselig ogsaa gjøre enhver ansvarlig for disse evige værdier av Kristi uransakelige rigdom. Det er dette ansvar som bibelen blad op og blad ned med den største vegt lægger os paa hjerte. Og dog, hvor faa ser det og hvor faa av de som ser det tar det med alvor til hjerte.

Om vi efterat ha mottat Guds godhets rigdom søker at dække vor utroskap bak de skriftens ord som er rettet paa de som endnu intet har faat og derfor intet kan, saa vid at det vil gavne os likesaa litet som hin late tjeners undskyldning. Disse velsignede ord av Guds mund som skulde nedbryte det selvsikre og trøste og opreise de tilintetgjorte er i vor tid blit et væmmeligt skalkeskjul for onde og late tjenere. Men Gud nedbryter efter hvert ogsaa disse løgnens tilflugtssteder og bringer lys og klarhet for dagen ved evangeliet og de oprigtige av hjertet gir hans domme medhold og glæder sig. Og de bringer med iver tilbake til ham hvad som er kommet fra ham.

Vi maa være forberedt paa at mange vil trætne i dette løp og faa trang til at slaa ind paa avveie som gir dem større frihet, disse avvikelser vil skape en ny lære som maa kunne dække over avvikelsen. At den maa gaa i retning av mere frihet og mindre ansvar og derav følgende byrder, sier sig selv. La os da vi vet dette, formane hverandre hver dag saa længe det heter idag, at ingen skal daares av syndens svik; men at vi som husholdere der er tro kan arbeide i Guds kraft paa vor egen og de andre lemmers frelse, ja med frygt og bæven, just fordi Gud er den som virker i os baade at ville og virke til sit velbehag. Fil. 2, 12—13.

Det er i denne husholdning vi blir delagtige i helliggjørelsen. (Nu da I er traadt i Guds tjeneste har I eders frugt til helliggjørelse. Rom. 5, 22.)

Ingen vil bli helliggjort bare ved at motta, der kræves troskap i det mottagne for at det skal ske. I det vi mottar fra Gud ligger muligheten til helliggjørelse, men den maate jeg benytter det paa, bestemmer om det skal bli mig til gavn.

De som gaar forbi sandheten om, at likesom alt er av ham og ved ham, saa skal det gaa til ham igjen, de mister den evige værdi som laa i det mottagne, de øder det i sine lyster og mottar hans naade forgjæves.

Ingen helliggjørelse uten først at motta fra ham, men heller ingen helliggjørelse uten at tjene Gud i det mottagne som en tro husholder.