Fristelse og synd.
«Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; derefter, naar lysten har undfanget, føder den synd...» Jak. 1, 14 og 15.
Sandhets ord og den Helligaands kraft hjælper os i fristelsen, saa vi kan stride og vinde seier. Guds naade ved blodet hjælper os, naar vi er faldt i fristelsen saa vi har syndet, slik at vi kan bli opreist og renset igjen.
Meget tapes i vort liv naar vi ikke har klarhet i disse ting. Der hvor vi er uoplyst, der driver satan sit spil med os, enten vi vet det eller ei. Det vigtigste i denne sak er at kunne skille mellem fristelse og synd. Det er galt at vi sier vi ikke har syndet, dersom vi virkelig har det; og rent sørgelig og galt er det, naar en enfoldig sjæl sier han har syndet, og han dog ikke har gjort det. Begge dele skader os.
Ovenstaaende ord av Jakobs brev viser os tydelig hvorledes forholdet er: Først fristes vi, idet lysten gjør sig gjældende. Den vil tilfredsstilles. Hvis jeg nu samtykker i dette, saa er undfangelsen skedd og der fødes synd.
Naar synden er den aapenbare handling, da er det ikke vanskelig at skille; men naar synden er i det usynlige, i tanken, da er det vanskelig. Der behøver f. eks. ikke at være haandgripelig handling for at bedrive hor. Det kan gjøres i tanken. Men: Forut for den tanke som er synden, gaar der en fristelse som er en dragelse efter min egen lyst, og denne fristelse (som altsaa ikke er synd) forekommer os ogsaa som en tanke.
Her er det vi maa lære at skille; enten vi har samtykket og forenet os med lysten, eller vi hele tiden har staat den imot og forkastet den.
Det ene er synd. Det andet er langt fra synd; ti det er en velsignet seier.
Istedenfor at stille os overfor lysten i kjødet, stiller vi os over satan (fristeren), som virker ved lysten. Han er en person; derfor kan vi stride mot ham med sandhets ord. Naar fristelsen er der til misundelse, havesyke, hor, fraadseri, avind, hat, hovmot o.s.v. — allehaande fristelser — da skal vi ikke tape modet. Vi vet jo at der i vort kjød ikke bor noget godt, og at det helt igjennem staar os imot. Naar fristelsen er der, da er det som en krigserklæring; og vi har haap om seier.
Vi bør ikke søke at drømme os bort fra virkeligheten; men være aarvaakne, ædrue og sindige og stride troens gode strid.
Det er ingen ros at vi merker litet til fristelser. Langt derifra! Men vi priser den salig som holder ut i fristelser, og vinder seier. Se Jakob 1, 12. Det er ingen ros at nogen er udygtig til kamp og derfor maa være hjemme; men det er en ros, naar nogen har været i kampen, og har seiret.
Saaledes kan en Jesu Kristi tjener si at vi skal agte det for bare glæde, naar vi kommer i allehaande fristelser, Jak. 1, 2, netop fordi vi har et fast og godt haab om seier. Altsaa: Ved enhver fristelse — en anledning til seier — en prøve til befæstelse av hvad du har faat — en anledning til videre fremgang. Jo mere fristet — jo mere prøvet — jo mere taalmodig — jo mere duelig i alt.
For hvert ord vi hører, hvert lokkende forslag, av satan (som altid er overensstemmende med vor egen lyst) staar vi ham imot fast i troen, gir ham ikke rum, men svarer ham: Vik bort satan! Idet vi overdænger ham med sandhets, troens og den gode lærdoms ord — og han flyr bort.
Vi kan ikke ved nogen magt eller paa nogen maate faa lysten ut av vort kjød ei heller holde satan borte fra vor dør; men vi kan fornegte lysterne og la være at lukke døren op og saaledes gi satan rum.
Det gjælder for os at bli fortrolig med vort kald, at forstaa hvad Guds vilje er med os i denne verden, for at vi ogsaa kan be overensstemmende med denne, og bli hørt.
Du skal ikke undre dig naar du fristes til baade dette og hint, som om ikke lysterne til al galskap skulde være i dit kjød; ti det er de. Derfor bør du ta det som noget der er ganske naturlig, noget som du godt vet om.
Og like saa visst som du vet det, like saa visst maa du vite at du skal seire, idet det du agter dig korsfæstet for alle lyster og begjeringer.
Du elsker Guds lov, al hans herlighet, og har før prøvet at følge lysterne, og sier derfor: Bort med dig satan! Du er en løgner og bedrager! Du er beseiret og dømt! Ogsaa jeg skal seire over dig!