Åndens lov frigjør fra syndens og dødens lov

Aandens lov frigjør fra syndens og dødens lov.

Syndens og dødens lov har sit sæte i lemmerne. Aandens lov, der gir liv i Kristus Jesus, har frigjort mig fra syndens og dødens lov.

Lovens lys kunde ikke gjennemskinne legemet og kaste sit lys ind der, hvor syndens og dødens lov har sit gjemme; ti lovens lys var kun for de ytre synder, der var frugt av den indre syndens og dødens lov.

Det som var loven umulig, det gjorde Gud, da han sendte sin søn som et syndoffer og fordømte synden i kjødet.

Guds dom over synden i lemmerne er nu fuldbyrdet i Kristus Jesus. Himmelrikes rike er kommet ind i os, og Kristi aand vil ved vor lydighet bane sig vei til de hittil ukjendte felter i vort legeme, nemlig til de steder hvor syndens og dødens lov har sit virkefelt. Guds aand træder i forbindelse med vandet og blodet (Kristi død i vort kjød) og faar derved litt efter litt tilintetgjort syndens og dødens lov; idet den lov aanden har i sig selv levendegjør vor menneskelige aand, som før var lovbundet av syndens og dødens lov.

Syndens lov og dødens lov er to forskjellige love og virker paa hver sin maate.

Syndens lov gjør stadig sine krav gjældende for bevistheten. Følger vi lydig efter, fører den sit bytte hen i dødens lov. Saalænge syndens lov behersker mennesket og det endnu ikke er overgit i dødens lov er samvittigheten vaaken, og mennesket blir av aanden overbevist om synd. Men ved at synde om igjen vil dødens lov gjøre samvittigheten død, og man synder uten samvittighetsbebreidelse. Syndens lov fører den ugudelige videre ind paa hittil ukjendte felter. Man synder ogsaa der, og dødens lov virker atter dræpende paa samvittigheten, saa tilslut blir mennesket død i synder og overtrædelser.

Aandens lov arbeider den motsatte vei. Den kaster sit lys over synd man tidligere gjorde uten samvittighet. Den henter synden frem av dødens lovs jernhaand og bringer den frem for samvittighetens lys. Vi gir Guds Aand medhold, dømmer synden og avstaar fra den. Næste gang blir en ny synd trukket frem for bevistheten, ogsaa den faar sin dom osv., og saadan blir vi levendegjort.

Denne proces foregaar efterhvert og kan ikke som syndernes forlatelse finde sted i et øieblik.

Det er alvorlig at leve, man er selv aarsak til sin egen frelse eller fordømmelse. Gud har fastsat love for enhver ting, og fra disse viker han ikke; ti han gjør ikke forskjel paa folk.

Det er vi som lever, der stedse hengis i Kristi død for at ogsaa Kristi liv skal aapenbares i vort dødelige kjød.