Er det tro eller vantro?

Er det tro eller vantro?

En utbredt tale blandt mange av dem, som paakalder Herrens navn, er denne: «Vi skal ikke se paa os selv (eller menigheten), men bare paa Jesus.»

Dette sies naar man ser eller hører nævnt noget av ens egen eller menighetens daarlighet.

Det som er av tro, er av Gud. Vantro er av Satan. Hvad er nu det ovennævnte? Eller: Hvorfor kom Jesus? Var det for at stryke over vor daarlighet med kalk? Slik gjør de falske profeter. Slik gjør leiesvendene, de som søker ussel vinding og menneskers ære. Kom ikke Jesus netop for at bane en vei for os ut fra daarligheten? Har han ikke gjort det?

Skal vi da ikke netop gi agt paa os selv, for at kunne opdage det urene, saa vi kan bli renset fra det? Jo, det er veien! «Gi agt paa dig selv og paa læren ...» 1 Tim. 4, 16. Hvorfor skal vi gi saaledes agt? Jo, for at sammenholde disse to ting: vort liv og Kristi lære, for at se om de stemmer ganske overens. Hvis ikke, da ser vi hen til Jesus, han som har medynk med vor skrøpelighet, og som har gaat veien foran — vi tror ham, og han gir os saadan naade at vi ved denne kan rense os selv i vort indre, saa vi kan vandre ham til behag i alt, og være nyttige i menigheten.

Det er meningen at vi punkt for punkt skal dømme os selv, døde legemets gjerninger ved Aanden. Men hvorledes kan du dømme det du ikke ser, og ikke vet om? Og hvorledes kan du se det, naar du selv lukker øinene for det? Da gaar du jo den stik motsatte vei; og du blir i din daarlighet istedetfor at bli frelst fra den!