Man maa stille sig ret for at se ret.
Vi ser haandverkeren, hvorledes han gaar snart til en side, snart til en anden for rigtig at faa et overblik over det han arbeider med. Saaledes er det ogsaa i det aandelige. Man maa finde den rette plads, om man vil se klart. Der staar om Jesus, at han satte sig ret imot tempelkisten og saa paa, hvorledes folket la penger i kisten. Mark. 12, 41.
Skal vi komme tilbunds i en sak, faar vi sætte os ret imot saken, og skue den ret ind i øinene. Vi skal da somoftest finde ut, at enkens 2 skjerve, som er een øre, er mer værdifuld for Gud end de rikes store gaver.
Det fremgaar av hele Jesu liv, at han altid hadde for skik at sætte sig ret imot enhver person og enhver sak, og det gjorde, at han til enhver tid kunde se og dømme klart. Men det bragte ham ogsaa hat og forfølgelse. Dog, han blev paa denne maate saa skarp, at de skriftlærde og farisæerne av avind overgav ham til Pilatus for at korsfæstes. Matt. 27, 18. Ti de kunde ikke motstaa ham, hverken i aand eller visdom.
Vi ser Moses, hvorledes han trøstig satte sig ret imot Farao, og vi vet utfaldet.
Josva satte sig ret imot landets indbyggere, og Gud ga ham seier.
Vi har ogsaa, om vi skal bringe noget resultat ut av vort liv, at sætte os ret imot enhver person og enhver sak som er uren, og som vi møter i vor vei. Ti jern skjærpes ved jern, og en mand skjærpes ved at staa for sin næstes aasyn. Ord. 27, 17.