Tro er seier

Tro er seier.

1. Ytre forhold som rykker dig inn på livet danner en vei for tro. Din vei gjennem disse forhold vil være det speil, hvori menneskene kan se ditt indre liv. Dine ord og handlinger er den ytre åpenbarelse av din indre tilstand. Andre menneskers liv og handlinger skaper forhold — som tøiet i en vev — hvorigjennem ditt liv skal løpe som en gulltråd; disse forhold er din vei gjennem livet. Nu skal ditt indre liv åpenbares i det ytre, for at det ytre kan vidne om det indre, så menneskene ved troens overbevisning kan bli delaktig i det indre livs herlighet.

I og med Kristus kan du seire i alle forhold. Forholdene skal aldri beseire dig. Din egen avmakt likeoverfor de ytre forhold drar dig nærmere Gud. Sammenligner du vanskelighetene med dig selv, da vil du frykte, sammenligner du dem med ham som har all makt i himlen og på jorden, da økes din tro, og tro fører seirende gjennem alt. Tro kjenner ikke til hindringer; ti den regner med ham for hvem intet er umulig. Hindringer er tegn på vantro, vantro vidner om hovmot der alltid fører til fall. Den som tviler gjør Gud til en løgner. Vantro bringer fortvilelse, misnøie og tap. Vantro bringer din fot til å vakle, tro øker din kraft. Vantro gjør ditt hjerte til en jammerdal, tro gjør det til en lovsangsdal. Din misnøie gjør dig utålmodig, og utålmodigheten søker langt ut. Når du lider nederlag i de forholde du står i, da drømmer du om seier andre steder. Forholdene har ikke skyld i din misnøie, men ditt hjerte er ikke helt i Gud. “Det som plager dig har sin rot i ditt eget hjerte og ikke i dine omgivelser,” sier md. Guion. Den som helt hviler i Gud utfyller seirende den plads hvor Gud har satt ham, inntil Gud fører videre frem. Den forstandige har tro og tillit; han går med Gud gjennem alt. I den hårde klippe finnes det edle metall. Den prøvede tro er bedre enn gull.

Misnøie i forholder er misnøie over korset. Misnøie over korset skaper tomhet i sinnet. Tankene jager i vill flukt efter utvei; de setter sitt håp i et bedrag, sin glede i en falsk forventning, freden blir som en flyktende skygge; tomheten knuger endelig en sådan sjel ned under bedragets tunge byrde. Vantroens vei er bestrødd med nederlag.

2. Den som en tid i forveien vil søke lys over sin vei, gjør det, fordi han er utilfreds med å vandre i blind tro i nuet. Han er bekymret for fremtiden og vil gjerne kontrollere Guds tanker med sig. Han mangler tillit til Gud og blir rastløs i sitt sinn på grunn av uvisshet. Tro og tillit til Gud må vi sette istedetfor lys over fremtiden. Vi må ha full tilfredshet og hvile ved å vite, at vår vei er i hans hånd. Vi behøver ingen annen klarhet over vårt liv enn å gjøre de ting Gud legger for hånden. Troskapen kan ikke vise sig før tiden, men viser den sig når tiden er kommet, da blir Gud æret. Bekymringer er å tillegge Gud dårlighet, idet man i vantro tviler på hans trofasthet. En Gud-hengiven sjel går ikke fremtiden imøte med bekymring, men med glad forventning om nye åpenbarelser av Guds godhet og trofasthet; derfor vil en sådan alltid under takk møte fremtiden, idet dens slør rulles sammen i det fremadskridende nu. For hans sjel er riktignok fremtiden mørke, men i Gud er den lys fyllt med herlighet. Derfor vil han i fremtidens mørke se idel lys.

Ytre forhold åpner sig som en uegennyttig, handlende og guddommelig tros vei for den gudfryktige, men som en nydelsens vei for den ugudelige. Ditt forhold til Gud bestemmer din vei gjennem livet.