Korahs gjenstridighet

Korahs gjenstridighet.

Og Korah, en sønn av Jizhar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, Rubens barn, tok en hop med sig.

Og de stod frem for Moses tillikemed to hundrede og femti menn av Israels barn, menighetens øverster, utkårne til menighetens møter, ansette menn.

Og de samlet sig imot Moses og imot Aron og sa til dem: Det får nu være nok; ti den hele menighet er alle sammen hellige, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder over Herrens forsamling?

Da Moses hørte dette falt han på sitt ansikt. 4. Mosb. 16.

Korahs barn driver enn idag sitt spill innen forsamlingene. Har Gud utvalgt sig ett eller flere redskaper til å ta vare, hvad han vil ha varetatt, står der gjerne op endel Korahs barn og spør: Hvorfor ophøier I eder over Guds forsamling? Er ikke alt bra som det er, mon vi ikke alle er hellige Guds barn og just i den tilstand Gud vil ha oss?

Enhver Guds mann, som har hatt noget å bestille i Guds rikes arbeide vet om og har vært utsatt for disse folk. Paulus kjente godt til dem. Han prediket evangeliet for intet blandt korintierne, idet han mottok lønn fra andre menigheter for å tjene dem. Og det gjorde han blott for å beseire disse Korahs yngler, som sa sig selv å være Kristi apostler, skjønt de var falske apostler og svikefulle arbeidere. 2. Kor. 11. For å få blottet disse menn i korintiernes øine prediket Paulus for intet; ti, sa han, hvad jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten, som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

Judas skrev ikke meget, men i det lille han skrev måtte han utøse sin hellige vrede over Korahs menn, som han nok hadde hatt adskillig bry med. V. 11. De deltok uten blygsel i kjærlighetsmåltidene og fodret sig selv; men de var skamflekkene ved sådanne måltider, sier Judas.

Intet under, at Paulus heller vilde undvære alt for å få satt disse mennesker utenfor. Skulde de finnes å være Paulus like i det stykke, så vilde de heller gå, eftersom deres mål egentlig var å fodre sig selv og søke ære. Det var her Paulus brukte sin visdom, han sultet selv for samtidig å få sultet ut og få bragt utenfor disse Korahs menn, som tilsynelatende hadde sådan svær omsorg for menigheten. Og kuren hjalp, og det hjelper den dag idag. La Korahs barn få sig en sultekur, og de gir menigheten og det hele en god dag og tar benene fatt til neste marked. Har nu Paulus sagt: Efterfølg mig, som jeg efterfølger Kristus, så la oss også efterfølge ham i dette stykke.

Det ligger så nær for hånden å vilde være hellig og likesom ansett som de redskaper Herren bruker. Man er blandt de fornemste menn på møtene, har gode talegaver og stor anseelse — især blandt den hop, der likesom Loths hustru alltid har sitt hjerte og sine øine festet mot det Sodoma, man har flydd bort fra. Derfor blir disse Korahs barn denne flokks anførere. Og så galt det enn kan være, så er det dog en Guds styrelse, at mennesker med slike forvendte hjerter blir åpenbare og dernest utstøtt av Guds forsamling for å gå tilgrunne i sin gjenstridighet.

Likeså sikker som ugress i haven er Korah tilstede når en Guds menighet begynner å utfolde sig. Men somoftest står selve menigheten på et så lavt åndelig stade, at man ikke tør driste sig til å opta kampen med ham. Lyset er for svakt; og så tror man det er kjærlighet og fordragsomhet å la satan husere og forstyrre det hele. En merkelig forståelse av kjærlighet! Moses og Paulus var frelst fra denne feighetens og motløshetens ånd. De var fylt med Guds Ånd — krafts og sindighets ånd samt Guds kunnskap, hvorfor de også uten å tvile optok kampen og beseiret disse Guds fiender.

Korah vilde ha ryddet avveien Moses for selv å få Mose førerstilling, men hvad skjedde:

Jorden oplot sin munn og opslukte dem og deres boliger og alle de folk, som hørte Korah til, og alt godset, v. 32. Og en ild for ut fra Herren og fortærte de to hundrede og femti menn (som var de fornemste, utkårne til menighetens møter).

Når Korah sindelaget vilde styrte en så kraftig Herrens anfører — som Moses — hvormeget mere vilde ikke det samme sindelag søke å styrte menn med mindre styrke.

Vi lever i en tid, da sågodtsom enhver sier sig å være rik og å ha i overflod og fattes intet. Mon ikke Korah fråtser i all denne rikdom; ti Ånden sier: Du vet ikke, at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og nake.