Røvere

februar 1912

Røvere.

En lite vaaken kristen er som en røver der plyndrer andre. Hvem er det som ikke røver den kostbare tid fra andre ved at føre tomt snak, behagelig passiar over alle andre spørsmaal end de paakrævede, tale om de utallige ydre forhold, om virkende personer. Ørkesløshet og tidsspilde er Satans store mesterstykke for at undergrave sjælene. Den kostbare tid kunde være anvendt til indre og ydre tjeneste i Guds rike. Gud har bruk for en sjæl hvert øieblik. Selskapelige, religiøse sammenkomster, hvor sandheten ikke maa være som et tveegget sværd, men avpasset efter en behagelig tone, dette er røveri.

Man kan røve brødres renhet ved at plante gift i deres hjerter ved daarlig omtale av andre. Man kan røve troen til handling bort fra en sjæl paa grund av egen vantro. Tro til handling gir Gud den enkelte for hver enkelt gjerning; men da andre ikke har faat samme tro for samme gjerning, saa planter de ofte tvil ind i sjælen. De skulde heller opmuntret ham i troen. Troen angaaende frelsen kan være rotfæstet, men tro til handling er ofte saa svak. Mange trænger støtte her. Naar man har røvet troen er hele resultatet slaat ned, et resultat med evighetsværdi. Enhver maa vaake ved sine dørstolper. Du vil ofte finde, at dine “bedste venner” er de største røvere. Et bestemt nei gavner ofte meget meget mere end tusen eftergivende ja.