Den retningsgivende hjørnesteinen

«Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» 1. Pet. 2, 6. Peter skriver videre om at denne dyrebare hjørnestein også er blitt til en snublestein og anstøtsklippe for de vantro. Disse snubler ved sin vantro mot Ordet. V. 7-8.

Hjørnesteinen er lagt i Sion, langt borte fra denne verdens herrers tankegang og fornuft. Den ligger utenfor leiren, og formaningen lyder til oss om å gå ut til ham og bære hans vanære. Hebr. 13, 13. Der ute frelses den som tror, ved ordet om korset – forkynnelsens dårskap. Disse tror på hjørnesteinens retningsanvisning for sitt livs byggverk, og kommer ikke på skam. Alle disse byggverk blir føyd sammen til et hellig tempel i Herren. Ef. 2, 19-22. Ingen andre byggverk kan føyes sammen i dette tempel, da deres grunnvoll ligger andre steder enn i Sion.

Hjørnesteinens retning er Jesu liv, og hans navn er Guds Ord. Åp. 19, 13. Når Paulus møtte Jesus i synet på vei til Damaskus, spurte han: – Hvem er du, Herre? – Han fikk videre i livet virkelig oppleve hvem Jesus var, og et dyptgående kjennskap til hjørnesteinen Jesus Kristus. Fil. 3, 7-10. Det var en ustanselig lengsel i Paulus etter å få et dypere kjennskap til ham, til oppstandelseskraften, samfunnet med Jesu lidelser, og til å bli gjort lik med ham i hans død. Han jaget etter det fullkomne liv!

Paulus oppsummerer videre Jesu livsvei i fornedrelsen i kap. 2, 6-8. I vers 5 formanes vi til å ha det samme sinn. Hans lengsel etter, og etterfølgelse av, Jesu liv gjorde at han kunne legge grunnvollen som en vis byggmester, med formaning til oss om å se til hvordan vi bygger videre. 1. Kor. 3, 10. Dette er apostlenes og profetenes grunnvoll, der Jesus Kristus selv er hjørnesteinen, trygt forankret i Sion!

Verdens stormenn snakker vakkert om ydmykhet, men hvem vil fornedre seg selv, og bli æreløse i denne verden? Hvem har kraft til å lage seg en svøpe, og drive pengevekslerne og alle slags kjøpmenn ut fra hjertets innerste kammer?

La oss elske sannheten og de bud Mesteren skriver i våre hjerter, så vi ikke ved vantro snubler mot Ordet. Dette blyloddet i Serubabels hånd vil ved lydighet bevare oss på rettens stier. Sak. 4, 10. Da vil vi som miskunnhetens kar, forkynne hans storhet, som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys. 1. Pet. 2, 9-10. Må lengselen etter dette rettferds liv, som føyer oss sammen i et hellig tempel til Jesu navns ære, forøkes i mitt og våre alles liv!