Lydighet.

«Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud; for jeg vil ikke driste meg til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning.» Rom. 15, 17—18.

Det eneste som lå Paulus på hjerte, var å føre sjelene til lydighet mot Guds vilje, lydighet mot evangeliet. I denne sin tjeneste hadde han sin ros i Kristus. Det var ikke bare i sin forkynnelse han hadde denne edle beveggrunn, men også i alt hva han sa og gjorde i sitt daglige liv i omgang med menneskene. De fleste er jo mest opptatt med å få mange tilhengere, slik at de kan rose seg av at så og så mange er blitt frelst ved dem. Man tenker mere på å få formet en fin tale til alles tilfredshet, enn man tenker på sjelenes frelse og gagn. Man gjør det stikk motsatte av hva Paulus gjorde. Se 1. Kor. 10, 32—33 og Rom. 15, 1—2.

Det ligger nær til å velge seg en tekst og tale over den så det klør i øret på tilhørerne, men også her har Paulus gitt oss et dyrebart eksempel, idet han sier at han dristet seg ikke til å tale om annet enn det som Gud hadde virket ved ham for å føre hedningene til lydighet. Han arbeidet iherdig med den enkelte for å føre dem til fullkommenhet. Kol. 1, 28. Tenk det står at han gjorde det i ord og gjerning.

Hvor ugudelig det er å utøve sin rettferdighet for menneskenes åsyn, man taper jo derved lønnen hos Faderen! Matt. 6, 1. Man er ivrig opptatt med hva den og den synes og tror om seg, og passer vel på at «skinnet» er i orden, mens hjertet er fylt av egoisme, egenkjærlighet og storaktighet. Man har det som englen for menigheten i Sardes, man har navn av å leve, men er død. Åp. 3, 1. Han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud. 1. Kor. 4, 5.

Måtte vi i sannhet legge vinn på lydighet mot Guds vilje i alle ting, slik at vi kan få del i den frelse som Kristus har tilveiebrakt for oss, Hebr. 5, 9, og sette livet til for å føre andre inn på denne dyrebare lydighetsvei i Jesu fotspor, som fører til frihet fra syndens åk, og løser oss fra oss selv og andre. Ikke den som bare har kunnskap om Guds vilje, får del i livet, men den som gjør den av hjertet. Matt. 12, 50. Matt. 7, 21.