Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Nåde og fred fra Jesus Kristus vår Herre.

Takk for ditt kjære brev, som jeg mottok idag. Det er alltid en glede å motta dine brev, ettersom du alltid beflitter deg på å komme Gud mer og mer nær i erkjennelse og liv.

Søndag var jeg hos br. Ellefsen, som hadde landlov. Han hadde med seg en ganske ung 3. kl. konstabel som har fått fred med Gud ombord. Br. Ellefsen er nu mere nidkjær enn noensinne. Livet ombord og motstanden har bare ført ham nærmere Kristus.

Br. B. som har vært med det andre panserskip «Tordenskjold», kunne fortelle om en ung maskinelev som var frelst ombord. Hans far og mor samt alle hans søsken, 9 i tallet, var frelste, bare denne ene gutten var igjen. Men da han nu kunne fortelle at han hadde funnet Jesus ombord, ble jubelen stor i hans hjem. De torde ikke fortelle hans svake mor det, da de var bange for at det ville virke for overraskende. Br. B. stod igår med tårer i øynene og sa at han lengtet så etter å få en samtale om mangt og meget.

Det er merkelig hvordan Gud arbeider, ja merkeligere enn jeg kan utsi. Hans godhet blir mere og mere åpenbar, så jeg i de siste dager har tenkt så meget på Ef. 2, 7: «Forat han i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.»

Ved en samtale hos R. kastet Gud et herlig lys for oss over 2. Pet. 1, 19 og ut kapitlet, hvor en tydelig ser at skriftene (profetordet) aldri er skrevet ved menneskelig vilje og kan derfor heller ikke tydes ved menneskevilje, men ved og i den Hellige-Ånd.

Du har trang til å gå troens vei. Denne trang vil Gud også tilfredsstille etter sin rikdom; for han har en stor rikdom på situasjoner, hvori han kan sette oss for å prøve troen, som ved utstått prøvelse er kosteligere enn det forgjengelige gull, som jo prøves ved ild. Men hos den Herre Herre er det utgang fra både ild og vann og dødsrike — inn til en evig og vektig herlighet. Derfor skal nok Gud finne en utvei også her. I stillhet og hvile skal vår styrke være. Vi skal stå stille og se Herrens frelse. Du vet nok selv vi har talt sammen om det.

Takk for hilsenen. Den passet så utmerket og var meg til velsignelse. Gud har flyttet porter av kobber og sønderbrutt bommer av jern, og han vil fremdeles gjøre det.

Det er kun vårt arbeide i Ånden som bærer en evig frukt, og det er gull, sølv og kostelige stener som tåler ilden når dagen kommer. La oss erindre det og minne andre om det, så vi mer og mer kan bli Guds medarbeidere og kan si med Paulus: «Vi er Guds medarbeidere, I er Guds akerland.» Nu er Gud en Ånd og hans arbeide åndelig, derfor, når vi skal være hans medarbeidere, må vi prestere noe i Ånden. Å være Guds aker er en ting, men å være arbeider på denne aker er noe helt annet.

Hjertelig hilsen,