Umodne frukter.

For å redde sin falske lære om at alt selvliv er borte, griper man til de utroligste midler. En søster var en dag litt utålmodig. Så gikk hun forbi et tre som hadde umodne frukter. «Her fikk jeg en stor trøst», sa hun, «for slik er min tålmodighet, den er ikke moden ennu.»

Altså: Litt utålmodighet er umoden tålmodighet. Men når litt utålmodighet blir moden, blir det tålmodighet. Efter dette vil litt løgn være umoden sannhet, når den bare blir moden blir det sannhet, litt tyveri blir ærlighet, litt heftighet blir mildhet — bare den blir moden. Læren tillater ikke selverkjennelse, derfor må alt være Åndens frukter. Det er de samme linjer som jeg fant annetsteds i samme lære. Ingenting gjøres så godt, at den ikke kan gjøres bedre. Altså: Når det ufullkomne blir gjort bedre, blir det fullkomment. Det er det samme bare på en annen måte. Nettopp fordi selverkjennelse er utelukket, foretar man slike fortvilede sprang ut i løgn og mørke for å skjule sig. Å erkjenne det selviske ved tingen strider mot læren, derfor blander de løgn og sannhet sammen; istedenfor å la det bli en vesensforskjell, blir der kun en gradsforskjell mellem sannhet og løgn.