96. To sanser

Åndens sans er liv og fred; men kjødets sans er død.

Disse to makter står hverandre imot. Kjødet gjør sin rett gjeldende og vil ha sin vilje gjennomført, og ånden trer frem for oss med uutsigelige sukk etter Guds vilje.

Vi skal nå som vår Herre og Mester lide døden etter kjødet og levendegjøres etter Ånden. Under denne prosess finner mennesket etter kjødet på de mest utenkelige utflukter.

I stedet for å utdrive tjenestekvinnen og hennes sønn begynner man atter å trelle under loven. Det smaker bedre for kjødet å leve som trell enn å dø som en forbannet ting på korset. Man innretter seg derfor på en måte i selvlagede menigheter etter et ideal, man etter kjødets sans tror seg å være Åndens form for gudsfrykt. Dog, man treffer dets skinn, men ikke gudsfrykten selv. Ånden danner seg en form, men når et menneske i kjødet vil danne denne form uten Ånd, da er formen intet, fordi dens innhold kun er død. Gud har lyst til ånd og sannhet og ikke til døde former.

Hvorfor vil man da heller trelle under den døde bokstav enn gå veien som den er banet og lagt? Jo, fordi man er fiender av Kristi kors, det kors som bringer død over kjødet. Ordet om korset er jødene en forargelse og grekerne en dårlighet; men for dem som tror er det en Guds kraft.

Ånden strider mot kjødet og vil ha det anbrakt på sin rette plass: korset. Først da får man liv og fred. Men da blir det også slutt med trelldommen. i stedet for trelldom trer da lidelser etter kjødet. Galaterne var begynt på denne lovvei; og det ligger nær for mennesket å gjøre det samme gjennom alle tider.

Kjødet har også en annen utvei for å få beholde livet. Man går i vei med en frihet ut over alle grenser og lover andre frihet midt i sin fordervelses trelldom. Man slår «lovtrellen» og peker fingre til alt og alle som ikke vil driste seg ut i den samme tilsynelatende attråverdige frihet. Men enden på dette er død, fordi det kun er kjødets sans. Fiendskapet mot korset er atter ute.

Disse to retninger gjør seg sterkt gjeldende i våre dager. Noen velger å være «trell», andre igjen en «lovløs frihet». Begge unnviker korset.

Dog, Gud har banet oss en ny og levende vei igjennom forhenget, det er hans kjød. På denne vei får man lide døden etter kjødet; men blir til gjengjeld levendegjort etter Ånden. Men dessverre er det kun få som finner denne lange vei til livet.