90. Tankekorn

1. Det gis to slags fred:

2. Det er mere håp for den som befinner seg i mulmet enn for den som lever i mørket.

3. Dine ord skal aktes ringe, om du ikke forstår å holde ditt legeme i trelldom.

4. Når du tror deg vel bevart i venners flokk, da skal man legge merke til deg.

5. Fortell ikke Guds ord som en fortelling. Før det inn i hjertene som sverd ved Guds kraft.

6. Den rette hvile finnes ved å våke.

7. Som å bygge en bygning, hvor hver sten løper sin vei, er å bygge med utro mennesker en Guds bolig.

8. Vent med å høste fruktene av ditt arbeide til høsten kommer.

9. Falne planer åpenbarer hjertets forfengelighet.

10. Bedre en trofast sjel, hvis hjerte henger ved Herren, enn tusener jeg kan forbinde til mitt kjød.

11. La den gudfryktige styre, så forsvinner forvirringen av seg selv.

12. Å sette sitt håp til en utro sjel er som å fange fuglen med sin hånd.

13. Mot dårskapen roper visdommen sitt varsko.

14. Hjerternes råd skal ikke kunne skjules i det lange løp.

15. Skjul ikke vellevnet under dette: Jeg frykter for tæring; for ved visdom skal du styre.

16. Når hjertet legges i jordiske skatte, mister det evnen til å støtte dem som søker de himmelske.

17. Hjertets frafall går forut for det ytre fall. Det siste sees av mengden; men det første kjennes av din broder.

18. Den som utvider sitt hjerte, utvider sine teltpeler.