79. Prøv åndene!

I elskede! Tro ikke enhver ånd; men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

På dette kjenner I Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød er av Gud;

Og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud, og dette er Antikrists ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nå i verden. 1. Joh. 4, 1—3.

Vi anbefales å prøve åndene; for mange falske profeter er gått ut i verden. Når nå Johannes ber oss gjøre det, så anser han oss istandsatt dertil og gir en grei anvisning:

På dette kjenner I Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød er av Gud.

Hvorfor er da hver ånd, som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød av Gud?

Jo, det kommer av, at vedkommende har vært så gudfryktig, at han ved korset har fått lære noe av Kristi lidelser i kjød og derfor med trygghet kan bekjenne Kristus å være kommet i kjød.

Gudsfryktens hemmeligheter åpenbares ikke fiender av Kristi kors. Men de som smaker det kan vitne om, at han er kommet i kjød. Og slike ånder vet vi med bestemthet er av Gud.

For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød; dette er forføreren og antikristen. 2. Joh. 7.

Disse forførere er ikke verden i sin alminnelighet; for den forfører ikke noen i spørsmål om hvorvidt Kristus er kommet i kjød eller ikke. Det er folk som har særskilt interesse av å fornekte Kristus å være kommet i kjød. De får derved forført de ubefestede bort fra korset og ordet om korset, som er en Guds kraft. De forkynner derfor en Jesus som ikke er kommet i kjød, som ikke ble sine brødre lik i alle ting og som ikke i førte seg Abrahams sed. Det forkynnes en Jesus med englekjød eller noe lignende; en Jesus som ikke er prøvd i likhet med oss. Og grunnen til at man vil ha en sådan Jesus er den, at man da slipper å delta i Jesu lidelser.

Den som motarbeider Kristus kommet i kjød er forføreren og Antikrist. Fiendskapet mot Kristi kors og lidelser er hovedårsaken til, at man nekter Kristus å være kommet i kjød.

Etter kjødet er Jesus kommet av Davids ætt; men etter hellighets ånd er han godtgjort å være Guds veldige Sønn. Rom. 1, 3 og 4.

Man nekter at Jesus er kommet av Davids ætt, og at han er Davids sønn. D.v.s., man nekter, at han er kommet i kjød. Det er vitterlig, at hverken Abraham, Juda eller David fra hvem Jesus stammer etter kjødet hadde englekjød eller englenatur. Men hadde ikke disse hans fedre etter kjødet englenatur, så hadde heller ikke Jesus det, han som ble gjort lite ringere enn engler, og som i sin ferd ble funnet som et menneske. Fil. 2, 8.

Det var som menneske han fornedret seg selv så han ble lydig inntil døden, ja korsets død, v. 8. Man kan ikke forundre seg over, at disse forførere ikke vil ha Jesus som et menneske, som fornedrer seg og er lydig; for den lære ville da øyeblikkelig innfinne seg; at var han som mester nødsaget til å fornedre seg og være lydig for å vinne herligheten, så må vi i like måte være det.

Noen tror å gjøre Jesus stor ved å ikle ham englenatur, skjønt der uttrykkelig står skrevet: For engler tar han seg jo ikke av. Hebr. 2, 16. Men vi gjør ham til hva han er, når vi tror han tar seg av Abrahams ætt. Det var som menneskesønn han sa: Skje ikke min vilje.

Vil vi ha kjennskap til Kristi lære, får vi i praksis lære disse fire ord: Skje ikke min vilje.

Har man så først lært disse fire ord, vil det snart vise seg å være en stor trøst, at Jesus ble åpenbart i kjød og rettferdiggjort i ånd.

Men disse sannheter hører til gudfryktighetens hemmeligheter, som disse falske profeter er så fjernt fra, som Østen er fra Vesten.

Intet å undres over at de raser, og reiser langveis fra for å drepe denne Kristi lære; for Herodes sinnelag og frykten for å miste religiøs verdighet har forlengst gjort sitt inntog i hjertet. Det ytre religiøse skinn følger Saul lenge etter at han er avsatt; men det er og blir allikevel David som er konge.

Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at antikristen kommer, så er det og nå komne mange Antikrister; derav skjønner vi, at det er den siste time.

De er gått ut fra oss; men de var ikke av oss; for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart, at ikke alle er av oss. 1. Joh. 2, 18 og 19.

Dersom den antikristelige ånd var verdens ånd i sin alminnelighet, kunne apostelen ikke si: De er gått ut fra oss. Den antikristelige ånd er mer bitter enn verdens ånd forøvrig. Disse mennesker har vært blant de troende og har forherdet seg ved korsets lære og derfor blitt deres verste fiender. Ingen hatet David mer enn Saul; han var syk av avind. Når noen da er kommet høyt opp på den religiøse æres tinder og plutselig befinner seg undergravet av Kristi lære om å gå nedad, så tennes fiendskapets glød, og man raser mot den ånd som bekjenner Kristus å være kommet i kjød. Det er David etter kjødet som atter forfølges av den avindsyke Saul.

Dog, vi finner det rett med Johannes å si:

La det bli i eder, som I hørte fra begynnelsen! Og I, den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at noen skal lære eder.

Dette skrives for deres skyld som er gått ut som forførere, v. 26.

Den som tror at Jesus er Guds Sønn seirer over verden. Han er den som kom med vann og blod; for de er tre som vitner:

Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett, Joh. 5, 7 og 8.

Så lenge kun Ånden meddeler sin nåde, og man føler seg som hensatt i himmelen, da er alt vel, og da kan de være hos oss. Men når Ånden krever å komme i forbindelse med de to andre vitner: vannet og blodet, da innfinner Kristi lidelser og kors seg og med disse ting fiendskapet. Det var godt og vel alt sammen, så lenge man badet seg i Åndens nåde; men så snart rettferdskravet kom i Ånden, da fikk det være slutt.

Vi har sett eksempler på, at menn har avansert opp til store religiøse størrelser så lenge nådens jubel hvilte over forsamlingene; men at disse samme menn er blitt de verste fiender, når det gjaldt å ofre seg selv i lydighet ved den samme Ånd.

Åndens dåp er det herlige resultat av Kristi lidelser og død. I denne kan man fryde seg. Men når kravet om selv personlig å lide med ham for å bli delaktig i hans herlighet kommer, da fødes en Saul.

Man vil gjerne bade seg i Åndens vitnesbyrd; men hater vannet og blodet. M.a.o. man nekter Kristus å være kommet i kjød. Man vil bare ha ham i herlighet for seg selv, uten Kristi lidelser og kunne dele herligheten med ham.

Djevelske ånder kan godt følge med så lenge der kun er tale om ånd; men kom så med de to neste vitner: vann og blod, da viser de seg snart å være, hva de i sannhet er. De kan endog tale meget om Kristi kors og Kristi lidelser, om hans vann og hans blod, bare ikke kravet kommer til dem selv, at de skal forenes med vannet og blodet.

Har du en ånd som hater personlig berøring med Kristi lidelser, med vann og blod, så er du en fiende av Kristus, selv om du for år og dager siden jublet i den nåde som ble deg budt forgjeves.

Det er for disse sannheters skyld, at religiøse ledere raser mot oss understøttet av en hel hop Kristi kors fiender. Men deres galskap skal bli åpenbar. Vi vil med Luther si: De ord de skal vel late stå og utakk dertil have.

Gud har vedkjent seg sin egen lære, og mange fryder seg nå, at de aktes verdige til å lide for Kristus og med Kristus. De som skiller seg ut som motstandere klager til sine religiøse veiledere, som i sannhet aldri har veiledet dem; men som i alle dager har melet sin egen kake. Disse kommer da nå som verdige forsvarere og skal legge sitt ord i vektskålen. Men det skal være vitterlig at de selv så vel som deres ord, for år og dag tilbake allerede er prøvd og funnet for lett.

Gud har ikke bruk for tjenere, som tjener seg selv, ei heller har Guds menighet bruk for dem.

Prøv åndene om de er av Gud; for mange falske profeter er gått ut i verden.