77. Faderen og Sønnen

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag, Joh. 6, 44. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg, v. 45.

Faderens dragelse til Sønnen er nådedragelse, overbevisningsdragelse, et fingerpek på det Guds lam, som bærer verdens synd. Frelsen ligger ikke i dragelsen; men denne fører hen til ham som kan frelse, Jesus Kristus. Han er den som kom med vann og blod; han kom med selve frelsen. I dragelsen er hverken vann eller blod; men Guds nidkjære attrå etter den ånd han lot bo i oss, hvilken kun kan frigjøres ved ham, som kom med vannet og blodet.

Likesom den levende Fader har utsendt meg, og jeg lever ved Faderen således skal også den som eter meg, leve med meg, v. 57.

Sønnen levde ved Faderen; hans mat var å gjøre sin Faders vilje. Faderen åpenbares utenfor legemet, ettersom han er Fader for legemet. Men han åpenbarte sin vilje for Sønnen, som levde ved Faderen. Sønnen tok opp i sitt legeme Faderens vilje og dermed Faderen, så han kunne si: Den som har sett meg har sett Faderen. Om nå Faderen er i Sønnen og Sønnen i Faderen, så er dog Faderen også utenfor Sønnen, mens Sønnen aldri kan komme utenfor Faderen. Derfor kan Sønnen underkaste seg Faderen, men Faderen aldri underkaste seg Sønnen. Faderen har frembrakt ikke alene Sønnen, men også det som skal tjene til Sønnens forherligelse d.v.s. alt det, der kan påkalle ham som Fader enten bevisst eller ubevisst. Faderens gjerning er det også å samle Sønnens fiender, som befinner seg utenfor legemet til en skammel for hans føtter. Fordi Faderens vilje ved Sønnen er innplantet i kjød, kan vi leve ved Sønnen. Likesom Sønnen alltid må finnes i Faderen må vi finnes i Sønnen; for han overgår all erkjennelse. Utenfor Sønnen formår vi intet. Men Faderen formår meget utenfor Sønnen, idet han formår å samle makter og myndigheter for hans føtter. Dog, denne ytre makt ville Faderen ikke på grunn av sin rettferdighet kunne vise Sønnen, om ikke Sønnen allerede i sitt kjøds dager ved lydighet mot Faderen hadde beseiret de makter, som nå senere bringes til en fotskammel for hans føtter. Faderens ytre makt beror altså på den indre lydighet. Ingen kommer til Faderen uten ved Sønnen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen, og den hvem Sønnen vil åpenbare ham. Å komme til Faderen er å komme til det fullkomne, komme til innsikt i Guds kjærlige handlemåte under oppdragelse av Sønnens liv til oppbyggelse av det indre menneske, og til kunnskap om den herlighet Faderen bereder sine elskelige ved å samle som nek for ilden alle Kristi fiender.

Den som eter Sønnen skal leve ved ham. Jo mer konsentrert vi blir i ham, desto mer tilfreds, hvor vi enn befinner oss. Den ugudelige har ingen Guds bolig i seg selv, derfor søker han tilfredsstillelse utad. Men da frelsen ikke er åpenbart utad, men i Kristi kjød, så vil Faderens dragelse mot dette senter alltid virke på det utadvendte menneske. Først når man blir innadvendt vil Sønnens liv åpenbares for vårt indre blikk og dermed kommer den tilfredshet man forgjeves søkte i det ytre. Endog kjødet fortæres under Åndens higen mot det sentrale.

Dog, Faderens dragelse til Sønnen har også sitt offer som rettferdig bakgrunn. Hvis ikke så var ville Faderen (den rettferdige) ikke kunne arbeide utenfra og innover. Da alt som heter offer finnes i Kristus Jesus, så finner man også dette offer i ham. Etter Kristi oppstandelse sendtes Faderens forjettelse, den Hellige Ånd, til jorden. Denne Ånd var nå mettet med Kristi offerblod, ettersom Sønnen hadde ofret seg i kraft av en evig Ånd. Med dette offer som bakgrunn kan Faderen dra til Sønnen og overbevise verden om synd, rettferdighet og om dom. Likesom ingen kommer til Sønnen uten ved Faderen, så kommer heller ingen til Faderen uten ved Sønnen.

Ingen kjenner Faderen uten Sønnen. Dette kommer av, at Kristus selv var ofret; han hadde ingen forløper, han var selv forløperen; han gikk ikke inn med fremmed blod, men ved sitt eget blod og fant en evig forløsning. Ingen kjente Faderen før Sønnen. Han var den første. Nå kan de hvem Sønnen åpenbarer Faderen lære å kjenne ham. Sønnen åpenbart i kjød er Faderens uttrykte bilde. Den som ser Sønnen ser Faderen, og den som har Sønnen har også Faderen.