71. Indre og ytre renselse

Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, for at det også kan bli rent utvendig. Matt. 23, 26.

Fariseerne satte pris på å synes rettferdige utvendig, mens det indre var fullt av hykleri og urettferdighet. Men Herren utroper sitt ve over sådan renhet.

Også blant oss kan det gå an å anta lærdomsformen og iaktta en ytre renselse, mens hjertet på langt nær står i et rett forhold til Gud. Hva hjelper det å pille av fjærer og brystnåler, å møblere sin stue med trestoler uten puter og bruke bord uten tepper, når hjertet ikke er rett for Herren. Det er bare den blinde fariseisme som er ute igjen.

Men gi det som er inneni til almisse og se, da er alt rent for eder. Luk. 11, 41.

Når det indre blir rent, så er det ytre rent; for for den rene er alt rent; men for den urene og besmittede er intet rent. Derfor dømmer han etter det ytre og tror derav å kunne kikke inn i det indre; men en sådan dom blir til større ære for fariseerne enn for de rene av hjertet.

Der er en sømmelighet som bør iakttas av alle som bekjenner seg til gudsfrykt; men denne sømmelighet er av Gud og ikke foreskrevet ved trykk av mennesker utenfra. Det er en sømmelighet virket innenfra etter frihetens lover.

Likeså vil jeg at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller kostelig kledebon; men som det sømmer seg for kvinner der bekjenner seg gudsfrykt med gode gjerninger. 1. Tim. 2, 9.

Dersom en kvinne iakttar disse foreskrevne regler for Herrens skyld, for å være et mønster og for å pryde Kristi lære, da er hun på rett spor. Men iakttar hun det kun for å bli ansett innen menigheten, eller for derved å kunne peke fingre og tale ondt om andre, som tar saken på annen måte, da er hennes måtehold verre enn pyntesyke.

Rens først fatet og begeret innvendig for at det også kan bli rent utvendig!