69. Angående de helliges forhold til militærtjenesten

Deler fullt ut Herr Elias Aslaksens forståelse av de helliges krigstjeneste, og vil etter hans ønske tilføye ytterligere: David lot folket telle; men dette mishaget Gud, og han sendte sin engel som slo i hjel blant folket, 2. Sam. 24, 17. Når nå Herren bruker sine engler til å utføre sine dommer blant menneskenes barn, formener jeg ham i like måte kan bruke mennesker til samme gjerning. Hovedsaken er ikke hvem der utfører dommen; men at den blir utført.

Er det Guds vilje å slå ned folket, da kommer det ikke an på om det er engler eller mennesker som utfører dommen, men at hans vilje skjer. Gud skrider ikke uten grunn til slike domshandlinger; og hadde vi — som han — øyne som ildsluer, at vi kunne se inn i alle menneskets forhold, ville vi få se avskyeligheter som enn ikke kan nevnes. Under slike omstendigheter ville man kanskje lettere forstå at krig snarere var en velsignelse enn en forbannelse. I Tyskland sto før krigens begynnelse kirker og bedehusene nesten tomme for folk; men etter krigens begynnelse er de overfylt; et bevis for at Herrens straffedommer virker.

Gud har politiet til straff for den enkelte, og han har krigshærer til straff for nasjonene. På grunn av krig går et rike til grunne og et annet oppstår; men jorden og dens fylde tilhører Herren; og han gjør med sitt hva han vil. Han utdrev ved krig de ugudelige kanaanitter og lot Israel få deres land. Herren lot ild og svovel regne ned over Sodoma og drepte derved de ugudelige.

Et menneske i kjødet, Rom. 7, 5 har en sans som ikke tekkes Gud. Således har man også vrang forståelse av Gud selv. Og i denne forståelse kan man ikke begripe at Gud, som er kjærlighet, kan utøve sine dommer ved krig, hunger og pest. Men likesom kjødets sanser er i fiendskap mot Gud, så er også Åndens sans i fiendskap mot kjød. Disse to står hverandre imot. Men når nå kjødets sans driver menneskene hen i så ryggesløse ugudeligheter at det blir til vemmelse og avsky både for Gud og mennesker, kan man da undre seg over, at en kjærlig og god Gud og Fader lar slikt ustraffet passere.

Man taler om forsvarsvenner og forsvarsfiender; men jeg må spørre: Hvem er større forsvarsfiende enn den ugudelige? Og hvem er bedre vern for fedrelandet enn de gudfryktige? Hadde det vært 10 rettferdige i Sodoma hadde staden blitt spart. Og, for de ugudeliges skyld ble Babel og Jerusalem ødelagt, og Ninive ble forkynt ødeleggelse for folkets ugudelighets skyld; men de omvendte seg i sekk og aske og staden ble spart.

Noen vil kanskje si at krig var tillatt i det gamle testamente, men er forbudt i det nye. Hertil kan kun sies at Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Forøvrig lever de aller fleste mennesker i den gamle pakt; for loven er gitt for overtredere, og som sådanne bekjenner man seg å være, idet man daglig synder; og synd er overtredelse fra loven. Det må skje en død til forløsning fra de synder der er begått under den første pakt, før man kan sies å være kommet inn i den nye. Så av den årsak skulle man da være faste nok på gammeltestamentlig grunn, og således stå på like fot med krigsheltene Josva, Samson, Jefta, Gideon og David.

Men skulle en her eller der virkelig ha gått med Kristus inn i hans død og således fått del og lodd i det nye testamente, og enda være i tvil om hvorvidt det er rett å delta i krig eller ikke, så les om en mann i det nye testamente, høvedsmannen Kornelius, ved den hæravdeling som kaltes den italiske, Ap. gj. 10. Han var en from og gudfryktig krigsmann; han fryktede Gud med hele sitt hus og ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud. Peter ga ham dette vitnesbyrd: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet, Ap. gj. 10, 34 og 35.

Kornelius, som var krigsmann, gjorde altså rettferdighet, og ble som sådan mottatt av Gud og døpt med den Hellige Ånd.

Gud har innesluttet alt under synd for at han kan forbarme seg over alle. Direkte eller indirekte berøres alle av krigen, idet man enten personlig kjemper eller betaler avgift til krigsutgifter ved skatt og toll etc. Man kan altså ikke på noen måte komme helt fri for krigen og dens følger, derimot kan man godt la være å synde.

Dersom det var synd å gjøre krigstjeneste, da ville Ånden overbevise om denne synd; men nå besegler Gud en krigsmann, Kornelius, med den Hellige Ånd. Og ikke bare Kornelius, men også mange andre gudfryktige stridsmenn har Gud beseglet med den Hellige Ånd. Dette beviser at det ikke er synd å være krigsmann; for neppe besegler Gud en synder med sin gode Ånd; men synden ligger i lysten. Derfor, den som kjemper, bør kjempe rettferdig, så han lar seg nøye med sin del og ikke tilvender seg noe med svik. Når han det gjør, så vil Gud velsigne krigsmannen og være med ham både i krig og fred; for han er en fredens mann selv om han gjør krigstjeneste for å få fred.

Torpedojageren «Valkyrien» i mars 1915.