49. Testamentet er trådt i kraft

Kristus opprettet et testamente. Han er nå død og testamentet er virksomt. For et testamente kommer først til å gjelde etter døden, da det aldri har kraft, så lenge den lever, som opprettet det. Hebr. 9, 17.

Dette testamente skjuler store rikdommer, skatter som er av evig og vektig verdi.

Vi som er hedninger etter kjødet, er blitt av Abrahams barn, Rom. 2, 28, 29, og er som sådanne blitt delaktige i barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten, løftene og fedrene, Rom. 9, 4 og 5.

Når «legemet» — før døden — kunne avkaste en så herlig skygge, hvor meget mer herlig er da ikke innholdet i det som kastet skyggen.

Vi er ved Kristi død innsatt i det legeme, som kastet fra seg en så velsignet skygge. Testamentet gir oss adgang til alle de himmelske skatter, Moses så på berget for av dem å gjøre en avbildning. Men vi bærer disse herlige ting i leirkar, for at den overvettes kraft skal være av Gud og ikke av oss. Dog, vi har håp om ved Kristi oppstandelse fra de døde også å bli oppreist med ham og få et forherliget legeme, viss glans og kraft skal stå i forhold til de indre herligheter. Da skal leirkaret være borte, og vi være hjemme hos Herren for evig.

Til dette rike mål formanes vi å forarbeide vår saliggjørelse med frykt og beven. For vel kan vårt ytre (legemet) tilsynelatende ikke lide noe ved et lettferdig liv og levnet; men ånden i vårt indre lider derved og herligheten i evigheten blir mindre — og kanskje lider man skade på sin sjel.

Testamentets herligheter meddeles ved den Hellige Ånd, og åpenbares kun i ånd; men gir håp også for legemet, at det skal bli likedannet med hans herlighets legeme.

Testamentet betinger troskap, avholdenhet for at dens innehaver skal få tømt dens rikdommers herlige skatter.

Er du med å tømme innholdet av testamentet? Elsker du din sjel så meget? Han som ga oss det, ønsker vi skal benytte det.