497. Bededagsstevnet 1938

Det var godt og velsignet å se igjen de mange kjære venner som år etter år kommer til stevnene. Men der var også mange som vi aldri har sett før. Huset var også denne gang fylt til trengsel, men det gikk godt, og alle fikk plass.

Vitnesbyrdene var allsidige og mangfoldige. Br. Aslaksen vitnet om verdsettelseslovene. Det man verdsetter og setter pris på, det strekker man seg ut etter. Flere brødre vitnet om å bli prøvd slik som man prøver hver løkke i en kjetting, deretter settes hele kjettingen i strekk. Er en eneste løkke i kjettingen bristeferdig, da tåler ikke hele kjettingen mer strekk enn den ene løkke. Har vi mange sterke sider, men en svak, så tåler vi ikke mer enn det vi kan bære på den svake side.

En mengde vitnesbyrd gikk i den retning at de var Gud inderlig takknemlige for å ha fått lys, at de hadde lært å elske Guds bud, at det ikke var trelldom for dem å gjøre Guds vilje, men deres hele lyst.

En forsamling på 350 à 400 mennesker var gitt full frihet til å vitne, og det foregikk i en samdrektig og god ånd til alles fulle tilfredshet. Slik gjør Gud det når kjødet er korsfestet, og Guds bud blir holdt høyt og i ære.

Vel møtt til nyttårsstevnet i Oslo.