496. Fra arbeidsfeltet 1938

Aksel Smith og Elihu Pedersen reiste først i mai måned til Finnmark. De tok inn hos br. Karl Ditlefsen i Mehamn, hvor de begynte møter. Siden besøkte de Kjøllefjord, Vardø og Kirkenes. Gud har rikelig velsignet arbeidet så flere har fått lys, og syndere er blitt frelst, andre er kommet i syndenød. Nå er de atter i Mehamn og reiser derfra til Kjøllefjord, hvor det er flere som er påvirket av Gud etter deres siste besøk. På nedturen har de tenkt å besøke Rossfjorden nær Tromsø. Det skal på dette sted være mange troende som ønsker deres besøk etter de gode tidender som er kommet til dem fra Kjøllefjord.

Mens de var i Tanafjord, bodde de ca. 14 dager hos samefolket, hvor de lå i telt og soveposer. Også blant dette folk gjorde Guds Ord sin virkning.

Under nøytralitetsvernet i krigsårene hadde br. Th. Ellefsen og jeg mange møter i Vardø. De venner som ble med den gang, skapte tillit ved sin gudsfrykt, så de unge brødre nå fikk en hjertelig mottagelse av en masse mennesker. Midt i juli måned da det ellers er slutt på alle møter, samlet de ca. 100 mennesker hver aften i «Håndverkeren». Må Gud velsigne hjemturen.

Br. Sigurd Bratlie er fremdeles i Bagn, hvor Gud rikelig velsigner hans arbeid. Tross allehånde motstand fra både religiøse og verdslige mennesker, har Gud gitt stor fremgang. Ungdommen ber til Gud og synger lovsanger. På landeveien er det blitt mer stille, for Gud har fått makt i bygden. Sist i juli ble 24 døpt i elven i Bagn. Det var en masse tilskuere i biler og på alle fjellknauser rundt omkring. Br. Sigurd Bratlie holdt en kraftig tale til folket, før han foretok dåpen, som foregikk godt og velsignet. De urolige elementer mistet all sin makt, så Guds nåde, ånd og kraft fikk overtaket. Jeg er Gud takknemlig for at jeg selv og en masse venner samt meget folk fikk overvære denne velsignede dåpssammenkomst.

Br. Jonassen arbeider i Mandal, hvor Gud er med og velsigner.

Br. Wetlesen arbeider trofast i Trondheim. Han var teologisk student ved menighetsfakultetet, men fikk ikke lov til å ta presteeksamen tross sin gudsfrykt og sitt store Guds lys. Men hva ikke Indremisjonen kan bruke, det bruker Gud til stor velsignelse for folket. Som de andre unge brødre, så arbeider også br. Wetlesen uten lønn. Men det viser seg at Gud er trofast til å holde det hele oppe. Han sørger for sitt presteskap, selv om de blir forkastet av mennesker.

Br. E. Aslaksen, O. Skotland, S. Bratlie og jeg besøkte nå nylig Trondheim. Der var en kraftig vekkende Ånd på møtene, så det ble syndenød i den store forsamling. Men blant vennene var det stor glede. Etter møtene hadde vi samtaler oss i mellom til langt på natt. Og da fikk vi lys og kraft til de neste møter. Ja, Guds Ord skaper interesser så kroppen nesten ikke kan følge med. Slik har Guds prester det.

Vi besøkte også Trysil, Ljørdalen og Koppang. Det var velsignet å treffe venner på mange steder. De ba oss å hilse alle vegne, og det gjør vi herved.

Forøvrig er å si at vi har tro på vår sak, og ingen skal kunne rokke den. Mange har forsøkt seg og vil kanskje heretter forsøke seg, men ved Guds nåde skal det lykkes for oss å beseire både vårt eget kjød og alle våre motstanderes kjød, det forbannede kjød, Gud til ære ved vår Herre Jesus Kristus.