468. Bygger du deg selv til skade?

Når en byggmester skal bygge et hus, da gjelder det for ham å få lagt en solid grunnvoll. Før i tiden var man ikke så nøye med det, og så ble hele bygningen deretter. Akkurat slik er det også i åndelig henseende. Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, sier Paulus til korintierne. Det skal spades meget i et menneskehjerte for å komme dypt nok ned med grunnvollen. Er der hardt fjell i hjertedypet, må det sprenges med åndelig dynamitt. Det vet enhver som har fått en solid grunnvoll nedlagt i sitt liv. Det er ikke gjort på en dag. Kanskje tar det år og dager etter omvendelsen.

Nå sier apostelen: En annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!

Her er hver enkelt person byggmester. Vi må selv, etter at grunnvollen er lagt, bygge med sølv, gull og kostelige steiner. Dette byggemateriell vil bli stående på den dag vårt verk skal prøves ved ild. Det vil også bli stående hvis vi alltid vandrer i de gjerninger som Gud forut har lagt ferdig for oss. Ef. 2, 10. For disse gjerninger fremkommer alltid etter Guds virkninger til å ville og virke.

Men går vi våre egne veier, etter at grunnvollen er lagt, så vi gjør våre egne gjerninger, da bygger vi med høy, tre og strå, som oppbrennes på den dag da ilden skal prøve våre gjerninger. Enhvers verk skal bli åpenbart. Det blir da til liten ære for oss selv og for Gud, om det vi har gjort i livet ikke tåler ilden.

Vi er Guds tempel, Guds bolig. Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge. Vi kan nemlig ødelegge oss selv ved å vandre etter vår egen vilje i stedet for etter Guds vilje. Vi bygger da med brennbart materiell, og det skal Gud ødelegge.

Brått skal Herren som I søker, paktens engel som I stunder etter, komme til sitt tempel. Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar seg se? For han er som en smelters ild og som tvetters lut. Mal. 3, 1 og 2.

Herav ser vi, at Herren kommer med ild. Alt selvgjort blir oppbrent. Hvem kan bli stående, når han lar seg se? Jo, kun de, som har fått hvile fra sine gjerninger (gjerninger etter menneskelig vilje) likesom Gud fra sine. Vi må komme inn i Guds gjerninger for å kunne tåle ilden. Kun der i finnes hvile.

Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet.

Det er ingen småsak det å bli smeltet og renset som sølv. Det vet enhver om som har vært lydig mot smelterens ild og tvetterens lut. Denne innvendige rensning foregår etter at man er avtvettet med rent vann til syndenes forlatelse utenpå legemet. Når det som er innen i oss, blir rent, først da er vi rene helt igjennom. For Guds ord dømmer endog hjertets skjulte tanker og råd. Smelterens ild og lut trenger også inn i tankelivet; for derfra utgår synden.

For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brand, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. Mal. 4, 1.

Denne dag nærmer seg hurtig. Verdensrikene ryster og bever på sine grunnvoller. Fyrster og regenter blir styrtet fra sine troner. Alt er i opprør. Men vi forventer et rike som ikke rystes.

Og for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver. Og I skal trå ned de ugudelige; for de skal være som aske under eders fotsåler, på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.

Når nå løftene er så herlige, hvor må vi da ikke beflitte oss på å leve etter Guds vilje; for vi er forut bestemt til å likedannes med Sønnens bilde og til å leve med ham og herske med ham.

Når prøvene står på, og ilden smelter og lutrer, da ser det som oftest svært ut; men når det er over, da forstår vi at det har tjent oss tilgode. Gjerningene blir mer rene og fullkomne for hver ildprøve. Og når den siste ild går over vårt liv, når dagen kommer, som Herren taler om, da er vi vant med ilden, og den er ikke lenger fremmed for oss. Vi har håp om å bli stående, så vi ikke blir fortært. Derfor, la oss bygge på grunnvollen med uforgjengelige ting: gull, sølv og kostbare steiner.

Det kan vi gjøre om vi vil; for Gud har gitt oss makt til å bli Guds barn, og han har gitt oss makt til å vandre i de gjerninger som han forut har lagt ferdig. Det er ikke nødvendig å bygge med brennbare ting. Enhver se til hvorledes han bygger og med hva han bygger.