464. Bruden

Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i Ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud. Åp. 21, 9 og 10.

Det nye Jerusalem er altså bruden. Jerusalem der oppe er vår mor. Vi er født ovenfra med uforgjengelig sed ved Guds Ord som lever og blir evinnelig. Vi er kommet til Sions berg, den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem. Hebr. 12, 22. Vi er altså innfødte innbyggere av den stad som stiger ned fra himmelen. Se hvor stor Guds visdom og kraft er for oss som tror!

Den hadde en stor og høy mur. Ingen kunne komme over muren. Intet urent skal komme inn i den. I muren var tolv porter, og hver port var en perle. Og staden ligger i en firkant, dens lengde, bredde og høyde er like. Staden er altså kubisk. Brudekristendommen er også kubisk. Den går i dybden. Det er der mening i, og det kan forstås; for Kristus vil ikke ha en overfladisk brud, som ikke forstår ham. Noe tempel så jeg ikke i staden; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige og Lammet. Her ser vi atter brudens sinnelag. Hun har ikke bruk for disse høye, kostbare tempelbygninger. Gud og Lammet er henne nok i tid og evighet. Men det gamle, religiøse, forfengelige menneske må ha kirker, fine kirker, høye spir, store klokker og fine glassmalerier på vinduene. Dette viser tydelig hva man beundrer og tilber. Bruden derimot er av et helt annet sinnelag. Gud og Lammet er hennes tempel både på loft og i kjeller.

Folkeslagene skal vandre i stadens lys. Ja, det er rimelig. De folk som ikke tåler Guds og Lammets lys, må ha et svakere lys, og det får de: De skal vandre i stadens lys, brudens lys.

Nå i tiden forakter de brudens lys. Hvor stor blir da ikke deres forbauselse i evigheten, når de skal nødes til å vandre i det lys de her foraktet. Det blir omtrent som for de jøders vedkommende som foraktet Jesus, men som i all evighet må erkjenne at han er en Herre til Gud Faders ære. Gud snur opp ned på tingene. For det mennesket av naturen skjønner, med det forderver man seg. Judas v. 10.

Mange andre ting fremkom også på stevnet; men dette er nedskrevet for å vise åndsretningen — bruderetningen.