463. Nyttårsstevnet i Oslo 1933/34

Det var samlet en hel del venner fra alle kanter, og det var mange velsignede vitnesbyrd. Guds visdom trenger inn alle vegne. Flere var også bedrøvet etter Gud og begjærte forbønn, ikke offentlig, men i stillhet for seg selv. Må Gud gi dem hva deres hjerte begjærte. Her skal kun nevnes noen av de tanker som fremkom på stevnet:

Når et menneske har fått sine synder forlatt og er døpt med den Hellige Ånd, da står det fullt rustet fra Guds side til å begynne å grave i Kristi legeme, hvori alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult. Legg merke til «skjult til stede».

La oss ta et bilde. Indianerne i Amerika satt under sine palmetrær i århundreder. De hørte Niagarafossen bruse utover fjellskråningen. De levde av vilt og bekymret seg forøvrig om intet uten dette, at den ene stamme lå i krig med den annen.

Slik har hver den det som ikke skal gjøre noe etter at han er kommet inn i Kristus. Han ligner de innfødte amerikanske indianere. Oljekildene ligger i jorden; men indianerne borer ikke. Sølv og gull i fjellene; men de leter ikke. Jorden har Guds befaling om å fremdrive alle slags frukter og kornsorter; men indianerne dyrker ikke sin jord. De skal intet gjøre. Gud har gjort alt.

Akkurat slik har flertallet av de kristne det i dag. De skal intet gjøre, for Gud har gjort alt. Hermed bedrar de seg selv. Likesom alle herlighetene ligger skjult i jord og i fjellene i Amerika, således er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede i Kristus.

Når europeerne kom til Amerika, da begynte de å grave i jorden og i fjellene. De fant frem oljekilder, gull og sølv. Fossene ble drivkraft for fabrikker, og elektrisk lys opplyste landet alle vegne. De gamle indianere måtte flytte lenger og lenger inn i landet; for nybyggerne kjøpte deres land. De ble færre i antall, og deres mangel på kunnskap gjorde dem udyktige i all slags konkurranse.

Indianerne i Amerika forsto ikke sin besøkelses tid. Likedan med de kristne i dag. Dovenskap, mangel på lyst til å gripe fatt, falske læreres undervisning om at det er trelldom å være virksom i Kristus til å grave etter skjulte skatte, gjør at de går til grunne i et land som flyter av melk og honning. Man sitter hele livet igjennom i sitt telt ovenpå en jord, hvor der noen meter nede i bakken ville springe frem de rikeste oljekilder, om de bare gadd å sette spaden i jorden. Men uvitenheten holder dem i fattigdom.

Hvor uhyre mange ganger har vi ikke hørt at vi slett intet kan gjøre. Og dog sier Paulus: Jeg formår alt i Kristus som gjør meg sterk.

Og han la alt under hans føtter og ga ham som hode over alle ting til menigheten. Ef. 1, 22. Vi må herav forstå at når Jesus Kristus er satt som hode over alle ting, så har han forstand på alle ting. Og når vi skal vokse opp til ham som er hode for alle ting, så vil vi også få forstand på alle ting. Derfor, bort med denne dumhet at vi intet skal vite og intet gjøre. Det er som om Adam og Eva og menneskeslekten skulle ha slått seg til ro i all sin uvitenhet. Hvordan var det da gått med utnyttelsen av jorden og dens fylde? Guds vilje er at vi skal utnytte alt som han har lagt i jorden og luften; for derved blir Guds mangfoldige visdom også åpenbar, og han blir stor i våre øyne. Når vi graver i Kristi legeme, hvori alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult tilstede, da blir Kristus stor og Gud veldig stor, som har kunnet nedlegge et så veldig visdomsverk i Kristus.

Men Satans lære florerer fremdeles: «Du skal intet gjøre. Det er trelldom». Men Kristi lære heter så: arbeid på eders frelse med frykt og beven; for Gud er den som virker i eder både å ville og virke til hans velbehag. Fil. 2, 12 og 13.

Så ble det vitnet om salt

Hvert offer skal saltes med salt og hver person skal saltes med ild. Markus 9, 49.

Salt betyr «alt». Din gave skal være saltet, det skal være helt offer. Vi salter det som skal henlegges. Hjertet må være løst fra gaven, da er den saltet.

Når vi salter noe, da inngnir vi det med salt på alle kanter. Deretter legger vi det ned. De gaver vi gir bort etter Herrens anvisning, blir saltet. De oppbevares til Guds og Kristi åpenbarelses dag, da enhver skal få igjen etter sine gjerninger.

Enhver person skal saltes med ild. Han skal inngnis med salt for å oppbevares til et evig liv, og han skal inngnis med ild for at de siste rester av ondskap skal fortæres.