450. Bededagsstevnet 1931

På det første møte mintes vi vår kjære hensovede søster, sykepleierske Kristi Haug, som fra sitt sykeleie hadde sendt vennene en hilsen. Hun var av en gudfryktig slekt i Hemsedal og hadde spredt lys både på sitt hjemsted og i Hallingdal. Hvor hun ferdes satte hun merker etter seg, idet folk ble frelste og fikk lys. Hennes originalitet var viden kjent blant vennene, og man kan fortelle meget om hennes gudsfrykt og uforferdethet. I sitt værelse hadde hun sitt valgspråk på veggen:

Frelst for å tjene.

Og tjente gjorde hun i sannhet. Hun sparte seg ikke. Må Gud velsigne hennes livs virke og hennes minne.

Møtene i Oslo gjør at lyset sprer seg til mange deler av landet. Når så stevnedagene kommer, da kommer det også folk fra mange kanter, folk vi aldri har sett før, og ikke minst ungdom. De eldre venners barn vokser også til og blir ungdom. Disse møter frem og tar med seg andre, og sådan går det i det uendelige.

Guds lys skinner alltid ut fra mørket. Naturmenneskets lys må slukkes, selv om det er kristelig lys man tror seg å ha. For når det lys man tror seg å ha, er mørke, hvor stort blir da ikke mørket. Et menneske som ikke i sannhet har vært i mørke, har ikke Guds lys. Det er ikke behagelig å komme inn i mørket. Å må oppgi alt det man tror seg å vite, er svært for det naturlige menneske. Det blir gråt, jammer og trengsel. Alt omkring synes svart i svart. Alt og alle er imot. Da blinker det et lys i mørket, det er en stråle av Guds lys, en gnist av livsens håp. Det oppgår lys i mørket for den oppriktige. Ingen falsk person får noensinne se dette lys. Vandring i dette lys bringer oss Guds natur. Det er dette lys som skinner på et mørkt sted, inntil morgenstjernen går opp i våre hjerter.

Guds Ord og Åndens buds mangfoldighet gjør ende på oss, det gjør det mørkt, det utslukker naturlyset, det lys hvori man endog tar doktorgraden i teologi. Men det samme ord tenner også Guds underfulle lys i våre hjerter og gjør oss til konger og prester for Gud.

Ved Guds uendelige nåde er dette vår tjeneste for Herren, enten vi er på stevner, på møter eller på tomannshånd, å føre mennesker inn i mørket og til Guds underfulle lys. Himlenes rike kan ingen komme inn i, som ikke vil gi slipp på alt hva han har, som ikke vil gå inn i Guds mørke og Guds lys. Mange skal søke å komme inn i Guds rike, men skal ikke være i stand til det. De vil ha med seg sine foreldre og søsken, sin livsstilling, sine penger, sin ære og alt annet, og så kommer de ikke inn. En kamel kommer før igjennom et nåløye.

Det var mange velsignede vitnesbyrd under stevnet. Etter dagens møter spilte kvartetten Skogsrud, og ungdommen sang.

Deretter drev br. Aslaksen bibelundervisning til langt over midnatt. Det ble gitt skriftlige oppgaver omtrent sålydende:

Vi har fra begynnelsen av drevet enkeltmannsarbeid. Men nå blir flokken stor, så det grundige arbeide som tidligere ble lagt på den enkelte, umulig kan finne sted. Men til gjengjeld får de nå på alle måter undervisning under samling til møter og stevner. De eldres erfaring får alle nyte godt av. Det hele går frem, sikkert og jevnt.

Gud dekker bord for oss like for våre motstanderes åsyn. Predikanter i massevis har tenkt ved sitt naturlys å få utslukket Guds lys som stråler frem fra mørket; men til dags dato er deres krig mot Guds lys og Guds kunnskap blitt åpenbar for vennene som den rene dårskap. Saul farter fremdeles om i mørke og søker å drepe David. Og Kain ser fremdeles skjevt til Abels offer. Men deres lys skal utslukkes midt i mørket, og Esau skal bli grundig ransaket. I Kristi død ble der mørke. La oss komme til dette mørke, med alt vårt lys. De skriftlærdes lys, fariseernes lys, yppersteprestenes lys og rådsherrenes lys slukkes i dette mørke. For i sitt formørkede lys korsfestet de Herlighetens Herre. Og det samme driver de på med den dag i dag. Derfor trives de bedre sammen med Herodes og Pilatus enn blant Jesu disipler, som de tror å gjøre Gud en velgjerning ved å korsfeste, så Barrabas kan få frihet.

Må Gud forbarme seg over sitt folk i disse dager. Br. Aslaksen driver opplysningsmøter i Guds kunnskap i Oslo to dager i uken, gjerne hver søndag og mandag i Idrettens hus. Besøk disse møter, så du kan bli kvitt dine vrangforestillinger. Prøv selv og ransak selv hva rett er. Kanskje du som forfølger Guds menighet i formørket iver som Saulus av Tarsus, kunne bli opplyst av det lys som sier: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg. Det skal bli deg hardt å stampe mot brodden.