446. Pinsestevnet 1931

Vi sier venner i København og Mehamn hjertelig takk for telegrammene.

Det var kjært å se vennene igjen. Som alltid, så også nå velsignet Gud oss på en underfull måte. Det er som om Gud forordner og bestemmer velsignelsen å være tilstede der hvor brødre bor sammen.

Fire lastebiler stuvende fulle av folk kom fra Oslo. En fra Hokksund i Eiker og en fra Sandefjord. Dessuten andre biler fra Kristiansand S. og flere andre steder, så det sto mange biler utenfor lokalet ved avreisen, og det var mange hjertelige avskjeds-håndtrykk mellom venner som elsker hverandre, men som avstanden skiller.

Ordet var fritt, og det ble avlagt en masse hjertelige vitnesbyrd. Br. Aslaksen oppfordret til å vitne om hva vi hadde å være takknemlige for og br. Bekkevold oppmuntret til å la vitnesbyrdene komme fort etter hverandre. Alt dette slo an, og det var 1. pinsedags ettermiddag et enestående vitnemøte i sitt slag. De gråt og vitnet om Guds underfulle gjerninger og styrelse med seg. Det uuttømmelige Rom. 7. kapittel ble oss til megen velsignelse. Det er nok riktig en gullgruve, som er godt tildekket, men jeg tror Gud har latt oss få hente opp derfra flere gullklumper allerede.

Ordet om korset spidder oss til korset og gjør oss til ett kjød med Kristus. Dette er enhetens samlingsplass for våres alles kjød, og med kjødet på den plass råder det en veldig frihet i ånden. Dette er hemmeligheten til vår enhet og styrke innad og til vår uovervinnelighet utad. Alt, både kjød og ånd samlet i ham, som overvant verden.

Må Guds nåde fremdeles gi kraft til å bevare oss til frelse og fremgang i denne økende og fremadskridende tro.