438. Litt å tenke på under den nå pågående vekkelse i Oslo 1929

Under vekkelser og alltid ellers, når Guds ord forkynnes, må det være en ufravikelig regel å la et hellig alvor råde over det hele. Når det tales som Guds Ord, vil forsamlingen bli tatt til fange av det som forkynnes. I denne tilstand gjør Ordet sin virkning. Enhver må legge sin tale an sådan, at det ikke gis anledning til vanhellig latter. Heller ikke må forsamlingen egges ved at man drar frem historier for å nedsette andre forsamlinger. Gud er rik, han har nok arbeid for oss alle. Han er allsidig, så hans forgrenede arbeid trenger mange slags arbeidere. Derfor, vær ikke selvklok, men frykt; for ikke alt arbeid er lagt på våre skuldre, så andres arbeid skulle være verdiløst. Om Gud har gitt oss lys, og man i dette lys ser mange feilaktige ting i vårt forrige liv, da kan man vitne ut fra dette lys uten derfor å trekke andre inn i de feiltrinn man selv har begått. På denne måte blir man uten anstøt, og menneskene som hører på, vil ha lettere for å gå i seg selv. Om noen av de eldre brødre har fått lys og nåde til å påpeke og bryte ned på vitterlige galskaper som råder i vår tid, og som hindrer Guds verk, så skal derfor ikke alle andre legge an sin tale for å bryte ned på samme måte. Enhver skal tjene etter den nåde Gud gir. Når enhver av oss gjør det, da blir alt sømmelig, og de som hører på vil bli velsignet. Under enhver vekkelse er der personer, som gjør mer ondt enn godt ved sin iver for å være med og hjelpe til. De mener å være med, men arbeider faktisk imot. Slike folk bør man vise tilrette i stillhet; men fortsetter de offentlig med sin fordervelse, da bør de også irettesettes offentlig.

Hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! Jak. 3, 13.

På denne måte vil vi vinne yndest både hos Gud og mennesker.

Guds Ånd arbeider kraftig i Oslo i disse dager. Der er en vekkende ånd over møtene. Syndere blir frelst, og mange Guds folk får et større lys. Tross motstand, som har vart år og dager, bryter sannheten seg sin egen vei, og ingen formår noe mot den. Gud har oppvakt endog fremragende musikere, som deltar på møtene med sin musikk og vitnesbyrd. Gud gjør underlige ting i våre dager, større enn vi noensinne kunne tenke. Br. Elias Aslaksen står i det sent og tidlig. Gud har gitt ham nåde og gave til tjenesten og til Guds rikes fremme ved tro og gjerning. Flere andre brødre kommer hurtig etter både hva visdom og Guds kunnskap angår. Det hele virker mer harmonisk og helt enn noen gang tidligere. Folk i hundretall lytter til Ordets forkynnelse. Noen mumler og er forarget nede i rekkene, mens andre taler dem tilrette. Det er liv og røre i publikum. Noen sier det er velsignet og godt, andre igjen, at det var fryktelig hardt. Naturligvis for deres kjød. Håper denne vekkelse som nå er i sin begynnelse, vil få råde og virke i mange år fremover til rik velsignelse for de mange som tar imot Ordet. Be for møtene og for de Herrens tjenere som Gud bruker i disse dager, så alt kan få virke til Guds ære og hans navns forherligelse. Og under alt gjelder det for oss, som det står i sangen:

Det bør oss enda dypere å gå!!!