436. Pinsestevnet 1929

Det er godt for brødre å bo sammen. Pinsestevnet er som en løvsalenes høytid. I 7 dager skulle I ofre Herren ildoffer, på den åttende dag skulle I holde en hellig forsamling, og I skulle ofre Herren ildoffer; det er festforsamling; I skulle ikke gjøre noen arbeidsgjerning. Dette er Herrens høytider, som I skulle utrope som hellige forsamlinger, til å ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkofre, hver dag hva som hører til dagen. 3. Mos. 23, 36 og 37.

Israels høytider ble benyttet til alle mulige slags ofringer. Således er det også med oss i den nye pakt. Ofringer av alle slags blir forkynt og praktisert på stevnene. D.v.s. indre ofringer, ofringer innen «legemet». Og det er disse Herren velbehagelige ofre som gjør stevnene til høytid, og som lar Guds dype fred og velbehag hvile over det hele.

Av samme grunn drar flest mulig opp til disse høytider, til disse stevner, ikke alene for å høre ordet forkynt, men også for å lære hverandre bedre å kjenne og dele samfunn med hverandre i det samme lys og den samme ånd.

Lokalet rommer 200 mennesker, og det var fullt. Biler kom med venner fra Hallingdal, Kristiansand og nærliggende steder. Også fra Danmark kom fire søstre. Gud har forunderlig velsignet møtene i Oslo, hvor br. Elias Aslaksen nå i lengre tid har virket til rik velsignelse, idet Guds nåde har vært med og over brødrene der inne. De kom derfor også mannjevnt fra Oslo med megen musikk og mange glade og frigjorte ansikter. Det var en masse vitnesbyrd, som alle var i samme ånd, i samme enhet og samme kjærlighet, så alle ble styrket. Mellom møtene var det sang og musikk, og jeg må si at så vakker sang og musikk har jeg aldri hørt. Kanskje var det fordi vi var ett i ånden og arbeidet mot samme mål, at det hele var så harmonisk skjønt. For kjærligheten gjør jo blind for alt uharmonisk. Men det manglet ikke på overbevisning, tukt og irettesettelse. Dog, når alt skjer i kjærlighet, da tåler man uhyre meget, og man bindes enn inderligere sammen. Vennene på Vestlandet hadde stevne i Måløy. Det var et velsignet stevne har jeg hørt. Venner fra Bergen og Ålesund møtte opp der. De sendte stevnet på Horten en hjertelig hilsen. Vi sier alle vår beste takk for det.

I begynnelsen, da vi var spredt noen få venner på hver kant, fant vi det velsignet i høytidene å komme sammen. Det er disse sammenkomster som nå år om annet fortsetter og Gud har velsignet på en så underlig måte, at vi må snart ha et større lokale til de store stevner.

Men velsignelsen og fremgangen beror ene og alene på vår trofasthet, ydmykhet og utholdenhet. Der er intet gode utenom vår Herre Jesus Kristus. Han gikk selv ned og atter ned i lydighet mot sin Himmelske Far. Vår fremgang beror akkurat på det samme. Kjød og blod under fot, så får kjempen lyst og mot, synger Brorson. Det samme får vi synge, så lenge vi er i denne hytte. Hovmod, storaktighet, vellevnet, urettferdighet av alle slag, det splitter og ødelegger alt Guds verk. Men kors over alt kjød bringer enhet. Utallige ofre av alle slag bringer harmonisk og inderlig fred. Dette er hemmeligheten til fremgang. Sving Åndens sverd over alt kjød, idet du er iført Guds fulle rustning, og fremgang og fremtid er sikret. Det er din fremtid, og det er din fremgang og seier. Ingen skal da bli deg for sterk, du skal være hode og ikke hale, ovenpå og ikke under.

Dette er Guds folks seiersglede!